- Vi spiser stadig mer ost og yoghurt her til lands. Mesteparten av økningen siste år skyldes økt salg av importerte produkter. Hver nordmann spiste i gjennomsnitt 17,5 kilo ost hver i 2011. Av dette var 11 kilo hvitost og litt over 2 kilo importert ost, forteller Ida Berg Hauge i Melk.no.
Ser vi på ostemarkedet spiser vi stadig mindre av nasjonalosten vår, brunost. Denne synker med over 5 %, og vi spiste gjennomsnittlig 1,8 kg brunost hver i fjor. Det betyr at vi spiser mer importert ost enn den tradisjonelle brunosten. Magrere varianter som cottage cheese og kesam øker derimot kraftig, og hadde en oppgang på 20 % i 2011 per person.
- Det er ikke bare ost som øker i inntak, også yoghurt blir stadig mer populært. I 2011 spiste hver innbygger gjennomsnittlig 10,5 liter yoghurt hver, noe som er en økning på 1,4 % siden 2010. Som på ost, vokser også her de importerte variantene. Fra 2010 til 2011 økte importen med 50 % og vi spiser nå litt over 1 liter import yoghurt hver per år. Rundt 10 % av yoghurtmarkedet består nå av importert yoghurt, fortsetter Ida Berg Hauge.
Det finnes over 100 ulike yoghurter på markedet, som dekker ulike behov for smak, sukker- og fettinnhold. Nye varianter lanseres til stadighet noe som gir stor valgfrihet både til frokost, lunsj, kvelds, mellommåltid og kos, forklarer hun.
Vi drikker stadig mindre melk
Melkeforbruket er nå litt under 94 liter per person i året, og har en nedgang på 2,3 % i 2011. Dette utgjør i gjennomsnitt 2.5 dl melk per dag. I løpet av de 10 siste årene har melkeinntaket gått ned nesten 15 liter per innbygger per år.
- Trenden fra de senere årene fortsetter. Lettmelk, helmelk og skummet melk har nedgang, mens ekstra lett melk og syrnet melk med smak øker i popularitet. Ekstra lett melk har nå gått forbi helmelk i konsum per innbygger. De siste fem årene har ekstra lett melk økt med hele 43 %, forteller Ida videre.
Økning i både rømme, fløte og smør
2011 ble et positivt år på alle kategorier bortsett fra melk. Både smør, rømme og fløte hadde vekst i forbruket per innbygger. Smør kunne nok ha økt enda mer, men med «smørkrisen» viste 4. kvartal nedgang, og vi ente totalt på en økning på 0,3 % per innbygger. Fløte hadde en økning på hele 10,8 % i 2011, men dette skyldes primært en industriendring.
- En av årsakene til at både rømme, fløte og smør har hatt en oppadgående kurve de siste årene kan være at forbruker er mer opptatt av ekte og naturlige råvarer nå enn før. I tillegg har vi i løpet av det siste året sett et høyt fokus på trenddietter og da spesielt lavkarbo, sier Ida Berg Hauge i Melk.no.