Lavkarbo har gått forbi myndighetenes kostholdsråd som den mest populære dietten blant nordmenn. Det er spesielt brød, pasta, ris og potet som taper terreng, men mange av de som går på diett øker også forbruket av bacon og meieriprodukter med høyt fettinnhold.

En ny landsdekkende undersøkelse gjennomført av Synovate for melk.no viser at 640.000 nordmenn har gått på eller går på en eller annen form for diett nå. Dette er 17 % av befolkningen på over 18 år. Kostholdsundersøkelsen forteller blant annet hvor mange nordmenn som går på diett, hvilke matvarer vi spiser mer og mindre av og hvilke holdninger vi har til lavkarbo.

- Det er ikke overraskende flere kvinner enn menn som går på diett, totalt er det 23 % av norske kvinner som har gått eller går på diett nå. I tillegg vet vi at 14 %, uavhengig av kjønn, planlegger å begynne på en diett de neste tre månedene, forteller klinisk ernæringsfysiolog Heidi Kathrine Ruud i Melk.no.

Det er først og fremst de som går på diett som kutter ned eller øker inntaket av ulike matvarer. Pasta og poteter er matvarer de som har gått på diett eller går på diett nå har kuttet mest ned på: hele 60 % har kuttet ned på pasta og 58 % på poteter, mens hvitt mel følger hakk i hæl med 55 % og brød med 49 %.  Både de som går på lavkarbo og andre dietter kutter ned på disse matvarene.

- Blant nordmenn som verken går på eller har gått på diett, er det omtrent 8 av 10 som ikke har endret forbruket av ulike matvarer. Det kan se ut som om nordmenn må følge en eller annen form for diett for at de skal gjøre reelle endringer i sitt forbruk, forteller Heidi.

- Det er viktig at de som velger å følge en diett gjør dette i tett samarbeid med helsepersonell. Jeg vil ikke anbefale noen å kutte viktige matvarer i sitt kosthold dersom det ikke er medisinske eller helsemessige årsaker til dette, oppfordrer Heidi i Melk.no.

Endring i mye av forbruket kan ses i sammenheng med at lavkarbo nå er blitt nordmenns foretrukne diett. Av de som har gått på eller går på diett nå, er det hele 44 % som har gått på lavkarbo. Dette tilsvarer ca. 278 000 nordmenn. Kun 15 % velger myndighetenes kostråd for vektreduksjon, 8 % følger Roede- metoden (Grete Roede), 7 % velger lav GI/Fedon, 7 % benytter pulverdiett og 5 % kutter ned på enkelte matvarer uten å gå på noen spesiell diett.

22 % av de som har gått på eller går på diett nå har økt sitt forbruk av smør og creme frâiche, 24 % har økt forbruket av bacon og 13 % rødt kjøtt.  Samtidig er det en del som også kutter ned på disse produktene, avhengig av hva slags diett de følger. Det er eksempelvis like mange av de som har gått eller går på diett nå som har redusert forbruket av fløte, som de som har økt dette forbruket.  Fisk, hvitt kjøtt og frukt og grønt øker i forbruk uavhengig av type diett man går på.

– Vi får stadig høre at lavkarbo må være midt i blinken for oss som skal fremme produkter som smør, fløte og rømme. Men det er de norske myndighetenes kostråd som ligger til grunn for våre anbefalinger, ikke enkelte dietter eller kostholdsfilosofier som for eksempel lavkarbo.  Melk.no stiller seg derfor bak helsemyndighetenes anbefalinger om at magre meieriprodukter skal være en del av det daglige kostholdet.  Et sunt og variert kosthold vil ha rom for de fete og smaksrike meieriproduktene av og til. Men det er avhengig av mengde, avslutter klinisk ernæringsfysiolog og leder for fagteamet i Melk.no, Heidi Kathrine Ruud.

Flere funn fra undersøkelsen

  • 17 prosent av deltakerne i den landsrepresentative undersøkelsen oppgir å gå på eller ha gått på diett i løpet av de siste 12 månedene.  2/3 av de som har gått på eller går på diett nå er kvinner, dette utgjør 23 % av alle kvinner i Norge.  Det er flest 40-59-åringer går på eller har gått på diett siste året – 223 000 - dette utgjør 17 % av denne aldersgruppen.  Det er likevel langt flere i alderen 30-39 år som har gått eller går på diett enn gjennomsnittet i befolkningen ellers - 23 %.

  • Det er flest kvinner som planlegger å starte på en diett de neste tre månedene (17 %) og aldersgruppen 18-29 år (24 %). 3 % planlegger å begynne på lavkarbodiett.

  • Mange av de som går på diett er også bevisste på hvilke næringsstoffer de har økt eller redusert: 50 % av de som går på eller har gått på diett har økt forbruket av proteiner, spesielt gjelder dette de yngre. 70 % har økt forbruket av langsomme karbohydrater, mens 85 % har redusert forbruket av raske karbohydrater.  Endringen i fettforbruket fordeler seg med 1/3 på henholdsvis økt, uendret og redusert.  30 % reduserer også alkoholinntaket. Over halvparten av de som har gått på eller går på diett har økt fysisk aktivitet.

  • Lavkarbotrenden fører til at nordmenn blir mer positive til fett. Mer enn hver femte nordmann (22 prosent) er blitt mer positive til fett i kostholdet, 10 prosent er blitt mer negative, mens 66 prosent ikke har endret syn. Ser vi på den som går på lavkarbodietter er hele 64 % av disse blitt mer positive til fett de siste årene og 28 % av disse blitt mer positive til mettet fett. Tilsvarende tall for hele befolkningen er 9 %.

  • De viktigste kildene til informasjon om dietter henter de som går eller har gått på diett fra kostholdseksperter, venner og familie. 1/3 av de som har gått eller går på diett svarer at de henter informasjon herfra.  Etter dette, følger artikler i magasiner og aviser, mens tv og fastlege kommer likt ut med 20 % som mener de henter i svært eller ganske stor grad informasjon herfra.

  • 57 prosent av alle nordmenn mener lavkarbo er en motediett, 29 prosent at den også kan være skadelig for helsen.  Denne oppfatningen står sterkest blant kvinner, de under 40 år og de med høyere utdanning.  Av de som har gått på eller går på diett er det langt færre som mener det er en motediett og er helseskadelig. Nesten 40 % av disse mener det er en diett som hjelper mot en rekke helseplager, og 36 % mener at lavkarbo er en varig livsstilsendring.