– Jeg kan best sammenligne dette med at man lover mer ren luft den ene dagen, og dagen etter kutter ned halve regnskogen. Alle kan forstå at det er selvmotsigende, sier daglig leder Trond Gjessing i Norges Birøkterlag.

En utrydningstruet rase

De siste ti årene har den norske birøkterstanden sunket dramatisk, samtidig som biene er rammet av massedød verden over. I Norge har antall bikuber sunket fra omlag 70 000 til 40 000 kuber samme periode. Styreleder Karl John Amdahl forteller at det blant de gjenværende birøkterne er en relativt høy snittalder, noe som øker behovet for å satse på rekruttering- og opplæringsarbeid.

– Det er ikke bare biene som er en utrydningstruet rase, men her i landet må vi også snart sette birøkterne på den røde listen. Vi merker nå en økt interesse for å drive med birøkt, men trenger alle midlene vi kan å for å satse mer på opplæring av fremtidige generasjoner, forteller styreleder Karl John Amdahl i Norges Birøkterlag.

Norges Birøkterlag er landets eneste organisasjon for birøktnæringen. En stor del av satsningsområdet handler om opplæring og økt kompetanse på birøkt. I år har interessen for birøkt blant folk flest økt betydelig, og til og med Kongehuset står i bresjen for å redde biene.

Sender uheldig politisk signal

Senest 21. oktober besøkte landbruks- og matminister Sylvi Listhaug en urban bigård i Oslo, og har i forbindelse med besøket uttalt at hun opplever satsingsviljen og investeringslysten som stor hos norske bønder i dag.

– Nettopp derfor er det merkelig at de kutter hos oss som skal sørge for nødvendig opplæringen til de som vil satse. Det er ikke størrelsen på selve kuttet som er poenget, men det politiske signalet budsjettforslaget sender. Samtidig får vi selvfølgelig et kutt i sårt tiltrengte midler – noe som får konsekvenser for den daglige driften vår, forklarer Gjessing.

Kan bli eksportvare

I Norge er biene foreløpig lite rammet av sykdom og massedød. Bie-døden truer også verdens matproduksjon, og det anslås at omtrent én tredjedel av maten vi spiser vil forsvinne uten pollinerende insekter.

– Det er derfor ikke utenkelig at norske honningbier kan bli en eksportvare i fremtiden, dersom man sørger for å opprettholde det som kanskje er verdens friskeste og mest bærekraftige biebestand. Nettopp av denne grunn har vi nå gått sammen med 21 andre beslektede organisasjoner for å få regjeringen til å snu i saken – og Stortinget til å opprettholde eller øke støtten, sier Gjessing.