Helsedirektoratet foreslår følgende;
Å spise sunt og variert og være fysisk aktiv er viktige ingredienser i barns hverdag. Gode matvaner hos barn legger grunnlaget for gode vaner som voksen. Et sunt skolemåltid kan fremme helse og forebygge sykdom, og kan ha både sosial, kulturell og en pedagogisk funksjon i skolehverdagen.
–Et ernæringsmessig godt måltid midt på dagen kan bidra til at eleven holder konsentrasjon og humør oppe gjennom skoledagen. Det skal ofte ikke så mye til for å gjøre matpakka litt sunnere, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Knut Inge Klepp.
Barn og unge spiser en del av hverdagskosten sin på skolen. En av utfordringene i barn og unges kosthold er bl.a. at de spiser for lite frukt og grønnsaker.
–Helsedirektoratet anbefaler at man spiser minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Litt frukt og grønt i matpakken, gjør det enklere å nå målet om fem om dagen – og bidrar til at barn og unge får i seg viktige vitaminer og mineraler, sier Klepp.
Også grove kornprodukter og drikke til maten er viktige ingredienser i matpakken. Velger man grove kornprodukter framfor fine, får man i seg flere næringsstoffer og holder seg mett lenger.
–Grove kornprodukter til lunsj er spesielt viktig for å opprettholde blodsukkeret, noe som hjelper både på konsentrasjon og humør. Et skolemåltid med «raske karbohydrater», som for eksempel boller eller loff, gjør at blodsukkeret stiger og faller fortere, noe som kan påvirke konsentrasjon og trivsel negativt, påpeker Klepp.
Drikke til maten er viktig, I dag deltar de aller fleste barneskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler i skolemelkordningen, mens bare halvparten av eleven benytter seg av ordningen.
–Vi anbefaler lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk som drikke til matpakken. Melk er en viktig kilde til kalsium for barn, sier Klepp.
Matpakken har lange tradisjoner i Norge, og de fleste skoleelever i grunnskolen spiser matpakke i løpet av skoledagen.
En ny omfattende undersøkelse om skolemåltidet og rammene rundt er nylig gjennomført. Resultatene vil foreligge ved utgangen av året og skal brukes til å revidere Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet, samt gjøre rammene rundt skolemåltidet bedre. Helsedirektoratets landsomfattende skolematundersøkelse fra 2006 viste at på 1.- 4. og 5.- 7. årstrinn har henholdsvis 99 % og 95 % av elevene med seg matpakke. En ser imidlertid at færre elever på ungdomsskolen har med matpakke, på 8.-10. trinn hadde 72 % med seg matpakke. Forskningsrådets forskningskampanje fra 2011 viste det samme.
Helsedirektoratets Små grep for matpakken:
Kutt opp grønnsaker og frukt til å ha med i matboksen. Prøv for eksempel agurk, paprika, gulrot, salat, epler eller bær.
Grove kornprodukter holder deg mett lenger. Velg derfor grove brødskiver, rundstykker, chapati, pitabrød, knekkebrød eller liknende.
Det er mye pålegg å velge mellom, som fisk, kalkun, kylling og annet kjøttpålegg, ost og egg. Velg det du liker! Frukt og grønnsaker kan også være pålegg.
Problemer med klissete pålegg? Bruk gjerne sandwich, pita eller lefser.
Lag en salat, og ta med i en boks.
Rester fra middagen kan fint være skolemat dagen etter.
Husk å drikke! Lettmelk og skummet melk er godt følge til matpakken.
Lyst på kaldt vann? Fyll opp en flaske med 1/3 vann, frys ned og hell på mer vann neste morgen.
Dårlig tid om morgenen? Lag matpakken kvelden før, og sett den i kjøleskapet til dagen etter.
Flere tips til sunne matpakker kan du få på helsenorge.no/smågrep.