Den siste søndagen i mars klokka 2 «hopper vi over» en time og stiller klokka fram til 3. Det har vært en årlig tradisjon i Norge fra 1980 og i enkelte perioder tidligere på 1900-tallet.
Norge holder sentraleuropeisk tid (CET) og stiller mellom sommer- og vintertid i takt med EU-landene, blant annet av hensyn til næringslivet. EU har vurdert i flere år å droppe klokkestillingen, som enkelte mener ødelegger døgnrytmer og er forvirrende for husdyr, men foreløpig har man ikke landet på en beslutning.
Vintertid heter egentlig normaltid, og det er dette som altså er den «egentlige» tidssonen vi har.
Analoge armbåndsur og stekeovnsklokka
Klokkestillingen er blitt et mindre ritual i takt med at flere av klokkene våre er blitt koblet til internett.
– Enkle klokker, som analoge armbåndsur eller klokka på stekeovnen, må du selv justere, mens digitale klokker koblet til nett som oftest stiller seg selv, skriver Justervesenet i en pressemelding.
De har ansvaret for Norges offisielle tid.
Slik husker du hvilken vei klokka stilles
Og for deg som sliter med å huske hvilken vei man skal stille klokka finnes det flere huskeregler. Én er at man stiller klokken mot sommeren, altså fram om våren og tilbake på høsten. En annen er at man lengter fram til sommeren om våren og tilbake til sommeren om høsten. En tredje og mer konkret regel er at hagemøblene settes fram før sommeren og tilbake når sommeren er over.
– Det at vi nå stiller klokken en time fram, betyr lysere ettermiddager og at det er vår i luften. Ved å stille klokken en time fram «mister» vi timen mellom klokken 02:00 og 03:00. Denne timen vil vi imidlertid få tilbake til høsten når klokken igjen skal stilles tilbake til normaltid, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.