- Planen må inneholde både penger til tiltak som styrker norske villaksbestander, samt tiltak som fjerner en del av presset som gir økt dødelighet for villaksen. Målet bør være å få bestanden av norsk villaks tilbake til det nivået som var i 1983, som var nærmere én million villaks, sier Reinås.
De siste tallene forteller at det i dag er rundt 400.000 villaks som kommer inn til de 450 lakseelvene i Norge. 180 av elvene er imidlertid stengt for fiske, blant annet fordi de har vært overbeskattet.
- Det er på tide med en redningsplan for norsk villaks. Norsk villaks skal nå også vurderes å bli lagt inn på norsk rødliste, siden mange av bestandene nå er små og sårbare, og står i fare for å bli utryddet, om dagens utvikling får fortsette, sier han.
Reinås ønsker å legge en halv laksemillard på bordet, for å legge til rette for tidenes største laksedugnad. Det er penger som kan gå til lokale tiltak og som sikrer bedre levevilkår for villaksen i våre beste lakseelver.
- Pengene foreslår MDG skal finansieres i form av en lakselusavgift. Det er oppdrettsindustrien som i dag påfører norsk villaks økt dødelighet i forhold til lakselus og lakserømminger, sier han.
Har nok regler
Gunnar Daniel Fordal er leder i Stjørdalvassdragets elveeierlag, og mener dagens lovreguleringer er gode nok – hvis de blir fulgt.
- Da Torbjørn Berntsen var miljøvernminister på 1990-tallet satte han ned Riiber-Mohn-utvalget. Ut av det kom det verning i norske laksefjorder og laksesvassdrag. Det er regelverk og regime som er ganske tydelig, og ble vedtatt først på 2000-tallet, sier Fordal.
Der står det at det ikke er lov å gjøre inngrep i munningsområdet på nasjonale laksevassdrag eller laksefjorder.
- Alt som foregår i munningsområdet her er i strid med det. Lovverk og proposisjoner har vi, politikerne må ta innover seg at vi allerede har avdekt problemene. Det finnes et sterkt verneregime, og jeg ser det ikke som nødvendig med villaksjonskommisjon. Det gjelder å få lovverket virksomt, sier han.
- Må ta bedre vare på villaksen
Heller ikke Ingvild Kjerkol, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, slår stiften for forslaget til Reinås.
- For enhver regjering er det en viktig oppgave å forvalte villaksstammen. Kunnskapen viser at det er en ressurs vi må ta bedre vare på. Vi har ambisjon om å greie det samtidig som vi har vekst i havbruksnæringen. Det viktigste er gode og friske vassdrag som har en sameksistens med havbruksnæringen. Om det blir en kommisjon eller ikke, tar jeg ikke stilling til i dag, sier hun.
Stjørdalselva ble under et møte på Hembre gård trukket frem som et eksempel på en elv som lever i beste velgående, under et strengt regime.
- Her har man hatt en fremtidsrettet forvaltning lenge, blant annet med å benytte strenge kvoter og å sette tilbake stor og viktig gytefisk. Man skal ikke høste mer enn elva tåler, og at man har god tilstand her i elva viser at man tidlig gjorde noe bra. Vi ønsker at andre elver skal lære av de gode eksemplene som Stjørdalselva, sier Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske lakselever.
Genetiske utfordringer
Samtidig som beskatningen i Stjørdalselva har grønt lys, finnes det utfordringer.
- Vi har i Stjørdalselva fått gult lys når det gjelder genetisk integritet hvor vi har fått inn noen oppdrettsgener. Over tid tåler vi ikke store mengder oppdrettsfisk, men det ser mer stabilt ut nå enn tidligere, sier Fordal, i elveeierlaget.
Kjerkol mener det er viktig å få gode analyser.
- I dag har vi fått ny kunnskap særlig knyttet til Stjørdalsvassdraget, hvor det er viktig tiltak som må gjøres for bedre tilstanden. Her er det utfordringer knyttet til plasser å gjemme seg for halvstor fisk. Vi trenger slike analyser for alle våre lakseelver, sier hun.