En viktig politisk debatt følger i kjølvannet av brannene og utfordringene som vi så: Ingen ting slår lokalkunnskap på rask respons og mobilisering. Utredninger omtaler profesjonalisering og sterk sentralisering av nødetatene, færre 110-sentraler, kutt i antall lensmannskontor og politidistrikt. Kravet er større og mer robuste enheter. Men tilstedeværende og lokal deltakelse var avgjørende for å møte utfordringene.
Jeg har lest studien om rasjonalisering av brannvesenet som delvis er uforståelig. Det skal fortsatt være 295 brannstasjoner med ny ledelse på toppen. Brannvesenet i Flatanger har ingen på heltid. Det er frivillige eller folk på deltid som stiller opp. Hvordan skal vi få til nye ledd uten økte kostnader? Bare nedlegging er løsningen. Vi kan ikke få ny ledelse med heltidsansatte og beholde alle stasjonene innenfor de samme økonomiske rammene.
Dette er en utredning for sentralisering som vil føre til mer byråkratisering og flere rapporter. Riktig rapportering må ikke bli viktigere enn riktig handling. Vi trenger bedre utstyr og kompetanse, ja! Men vi trenger ikke noe nytt ledelsesnivå med flere bak skrivebordet. Kommunene er navet i beredskapen. Det er på tide at de politiske partiene setter ned foten for direktoratenes gammeldagse tanker. Beredskap må bygges nedenfra og knyttes sterkere til kommunene. Vi skal lære av Lærdal, Flatanger og Steinkjer.
Regjeringen ønsker mer «robuste» – større – kommuner; mer privatisering. Reformvilje skaper bedre tjenester; ikke minst den lokale reformviljen. Sp har aldri sagt at dagens kommunestruktur skal fredes. Frivillighet og lokal tilslutning er avgjørende.
Kommunalministeren «vil ikke sammenslutte ved tvang». Regjeringen har ingen målsetting med reformen bortsett fra færre kommuner. Det er feigt å håpe at lokale folkevalgte skal gjøre jobben for dem. Regjeringen skjuler seg bak skjørtene til ordførerne. Regjeringens mål er forsterket sentralisering. Vi vil ha best mulig lokalsamfunn. Folk må ønske å bo lokalt. Det går ikke sammen med storstilt sammenslåing av kommuner.
I dag ser mange den geniale koblingen mellom naturressurser og teknologi. Norske selskaper er globale aktører. Leverandørindustrien er basert på norsk forskning. Norske løsninger er etterspurt i hele verden.
Det ligger store muligheter i fornybar teknologi. Norge har eksportert teknologi for utbygging av vannkraft. Vi kan klare det samme med vindkraft. Her kan Trøndelag spille en sentral rolle. En rekke tjenester gir store muligheter for trøndersk industri til en å lage en industriklynge. Vi blir liggende midt i matfatet i ei kjempetid for Trøndelag framover.
Landbruket: Her vil kampen stå om vern av pilarene i landbrukspolitikken. Uten landbruk ingen råvareindustri som sysselsetter 40.000 mennesker. Kulturlandskapet rammes. Vår utfordring til Kr.F. og R F og V er klar: Vi må stoppe Listhaug og uroen som Frp bringer. Landbruksavtalen trenger forutsigbarhet.
Frp har ikke fått gjennomslag for sine endringsforslag fra valgkampen og Mulla Krekar er fortsatt i Norge. Per Fugeli har et godt uttrykk: Det myndige mennesket blir mindre mens myndighetene blir større. Sp kjemper for noe som er større enn oss selv.
Taler i Stjørdal
Nord-Trøndelag Sp hentet foredragsholdere fra øverste rekke til sitt landsmøte med de tidligere statsrådene Marit Arnstad og Ola Borten Moe. De har vært – og er – sentrale i forhold til den nye ledelsen i Sp der de lokale kravene er bastante: - Trøndelag må være representert i ledelsen av Sp etter det ekstraordinære landsmøtet mandag 7. april.