Nytt område

Häckren var et nytt område både for jaktarrangør og jegere. Det var derfor knyttet stor spenning til jakta på forhånd ettersom man ikke hadde noen erfaringer med hvor bjørnen ev. ville bevege seg. Erfaringen etter første jaktdag ble grundig diskutert og ettersom den jakten ble forholdsvis kort og bjørnen ikke ble jaget lenge bestemte man seg for å prøve i samme område. Postrekka ble justert slik at den dekket det område bjørnen stakk opp i dagen før. Der var det tett skog og det var Jan Hegre, Ove M. Hatlestrand og Torgeir Welve som trakk de mest spennende postene.

Nervepirrende

Allerede 05.40 fant hundene en bjørn en liten kilometer nedenfor postrekka. Og som man trodde under planleggingen gikk losen rett opp mot de tre øverste postene. Rett foran Ove ble det stålos og Jan Hegre forflyttet seg opp i plantefeltet for å sperre ytterligere av. Losen sto i samme område i ca. 20 minutter og det var en nervepirrende periode der losen på det nærmeste var 35 meter fra Ove og også svært nære Jan og Torgeir i ett tett plantefelt. Vekslende vind gjorde at bjørnen til slutt snudde og beveget seg nedover og mot fjellet lenger ut. Robin som befant seg lenger ned i terrenget lyktes med å avskjære og fikk skutt et skudd på ca. 50 meter. Bjørnen snudde og rundet ei gran på 20 meter der han oppdaget Robin og kom rett på. En av hundene var i veien så Robin ventet iskaldt før det siste skuddet ble avfyrt på 10 meters hold. En voksen hannbjørn på 191 kg. lå i bakken og jakta var allerede mer enn vellykket. Resten av dagen gikk med til å dra ned bjørnen, ivareta kjøtt og levere bjørnen til Länsstyrelsen for diverse prøver og undersøkelser.

Ny planlegging

Ettermiddagen før siste jaktdag ble det diskutert hvor man eventuelt skulle prøve seg neste dag. Jegerne hadde inntrykk av at det var to forskjellig «typer» blåbærskit de hadde funnet de foregående dagene. En med tilnærmet bare blåbær og en med en blanding av kjøtt og blåbær. Jaktlaget hadde funnet både rein og elg som var spist av bjørn i området. Det kunne derfor tyde på at det var enda en bjørn i samme område. Erfaringene til Robin ble derfor tungtveiende og han gikk opp i samme område neste morgen og slapp hundene på «frisøk».

Bjørn eller elg

Jaktlaget ble plassert ut i samme område som dagen før og etter en times tid meldte Robin på radioen at hundene hadde los. Han var usikker på om det var elg eller bjørn men det så ut som det gikk ganske rolig for seg så han ville ha ned en jeger med Garmin som kunne gå inn og finne frem til han og hundene. Det var kun Aksel Hembre og Paal Larsen som hadde Garmin og dermed så hvor hundene befant seg. Det ble loddtrekning der Aksel var den heldige som skulle finne frem til hundefører og bli med inn på losen. Det var fortsatt usikkerhet om det var elg eller bjørn hundene hadde los på.

Paal Larsen fant seg en ny post og Aksel gikk inn i terrenget. Det var lenge stille på radioen før det smalt ett skudd. De øvrige jegerne skjønte da at det dreide seg om bjørn. Paal så på GPS`n at det ble fart på hundene og at det gikk fort. Hundene var da ca. 600 meter i luftlinje unna og avstanden minsket raskt. Det kom så beskjed på radioen om at alle måtte være oppmerksom for det var skutt på bjørn. Paal som hadde plassert seg på skogsbilvegen i et område der det var tett på begge sider så at det gikk i retning av ham. Et elgtårn 100 meter unna var ikke noe alternativ ettersom det i dette området var for åpent. Bjørnen kommer alltid der det er tettest. Når hundene var 200 meter unna ble GPS`n lagt ned og det var bare å gjøre seg klar. Larsen hørte bjørnen kom i tetta før han dukka opp 50 meter til sides i full fart på skrå over veien mot ham. Det første skuddet gikk med det samme han kom frem og ytterligere ett skudd før bjørnen kom over på motsatt side. Der ble bjørnen liggende og hundene kom raskt til. –Det var da nervene begynte å komme forteller Paal som dermed hadde skutt sin første bjørn. –Vi så alle at bjørnen var større enn den dagen før og at den var vesentlig gamlere. Slitte tenner er et tydelig tegn på at dyret er gammelt.

10-15 meters hold

Aksel og hundeføreren kom etter hvert og kunne fortelle at de var helt inne på 10-15 meter på bjørnen når Aksel avfyrte skuddet. Ekstremt tett skog gjorde det svært vanskelig, samtidig som man skulle ta hensyn til hundene som beveget seg rundt bjørnen. –Bra vi ikke visste hvor stor den var når vi gikk innpå, -da er jeg usikker på om vi ville ha gjort det, forteller Aksel som var veldig fornøyd med at han holdt nervene under kontroll under den spennende jakten.

329 kg

Utpå ettermiddagen fikk jaktlaget beskjed om hvor tung bjørnen var. Hele 329 kg. gjør den til den 3. største bjørnen som er felt i Sverige noensinne. I Norge er den største bjørnen veid til 315 kg.

Utrolige dager for jaktlaget som nok vil sette kursen inn i de svenske jaktmarker også neste høst. Deres største bjørnejaktopplevelse har de nok allerede lagt bak seg, så råe jaktopplevelser skal det mye til å få oppleve igjen.