- Jeg har også mangeårig erfaring i krisehåndtering gjennom det psykososiale kriseteamet i kommunen. Jeg har lenge sett at det er et behov for disse kursene, siden nedstemthet og stressbelastninger kan ramme hvem som helst, og hjelp på et tidlig tidspunkt kan forhindre alvorligere diagnoser, sier Dagrun. Hun har gjennom årene hatt samtaler med et vidt spekter av enkeltpersoner som strever på en eller annen måte, og ser at tilnærmingsmåten som kursene bygger på – som er kognitiv sosial læringsteori, hjelper mennesker til å hanskes bedre med de utfordringene de møter.

Flere får belastningslidelser

- Belastningslidelser utgjør en stadig større andel av sykmeldingsprosenten, og på Verdens Helseorganisasjons liste over lidelser som utgjør store samfunnsmessige byrder, er depresjon på fjerdeplass. Dette gir store samfunnsøkonomiske konsekvenser, og for den enkelte gir det store tap i forhold til livsglede og livskvalitet. Nedstemthet og depresjon korter liv, minsker livskvalitet og kan i verste fall være dødelig. Både stressbelastninger og depresjon kan gi skyldfølelse og negative tanker om seg selv, og å be om hjelp for dette er ikke alltid en enkel sak. Men å vite at dette er noe som kan ramme alle kan være til hjelp. På kursene møtes folk andre i samme situasjon, og for mange er det godt bare det å se at en ikke er alene om å streve med livet sitt, sier Dagrun Aursjø.

Økte krav i arbeidslivet

I dagens samfunn med rasjonalisering, omorganisering og krav til produksjon kan arbeidsplassen bidra til å øke risikoen for psykiske helseproblemer. Ofte er det manglende muligheter for kontroll av arbeidssituasjonen, for mye eller for lite å gjøre, eller en opplevelse av at andre bestemmer uten at en selv har egen innflytelse som fører folk inn i uheldige tankebaner og onde sirkler. Følelsen av manglende kontroll slår særlig negativt ut når det samtidig stilles store arbeidskrav. Dette øker tendensen til stress og nedstemthet hos personer som i utgangspunktet ikke har psykiske helseplager.

- Tegn på nedstemthet/ belastning kan være fravær av glede, tristhet, sosial tilbaketrekning, søvnproblemer, uro, grubling og stadige bekymringer. Lite tiltakslyst og konsentrasjonsvansker er heller ikke uvanlig. I forhold til arbeid kan et tegn være at en arbeider mer overtid enn vanlig, og at en ikke tar pauser. Mange får muskelspenninger, smerter, og en lavere terskel for irritasjon. Det er gjennom det vi gjør vi føler at vi har verdi, og når forhold på jobben gjør livet vanskelig, kan det ha smitteeffekt på andre arenaer, og omvendt. Vanskelige mellom­menneskelige relasjoner kan også gi belastningsplager, sier Dagrun som har lang erfaring med tiltak på området belastningsmestring.

Kursets innhold kan gi styrket resultat

Kurs i belastningsmestring er beregnet på mennesker som ønsker å bedre sin evne til å mestre belastninger knyttet både til privatliv og arbeid. Kurset gir deltakerne et konkret praktisk verktøy som går ut på å bli oppmerksom på den enkeltes tolkning av seg selv, sine muligheter, omverdenen og fremtiden, og om denne er hensiktsmessig og i tråd med det som faktisk skjer. Kognitiv terapi har med aktiv forståelse og undersøkelse å gjøre, og det handler ikke om å nødvendigvis tenke mer positivt, men mer presist.

- Kurset skal lære folk å kjenne igjen, problematisere og motvirke tanker som skaper problemer. I løpet av kurstiden og de påfølgende oppfølgingsmøtene vil deltakerne lære å bearbeide grunnleggende problematiske tanker og erstatte dem med nye som fungerer bedre. Før kursstart har jeg en individuell samtale med hver enkelt deltaker, det er viktig, sier Dagrun. Påmelding på tlf: 94 88 78 58 etter kl 16.00 eller på www.dagsjoe.no

Uttalelser tidligere kursdeltakere har kommet med:

«Gjennom kurset har jeg blitt oppmerksom på hva som påvirker meg, og har lært meg å møte negative tanker på en måte som er bedre for meg selv. Har blitt mer bevisst på hva jeg ønsker, og er ærligere mot meg selv.»

«Dette har fått meg i balanse – ligger ikke lenger og tenker på det jeg skal gjøre i morgen, men klarer å roe meg ned!»

«Stresser ikke lenger over bagateller eller ting som ikke skjer. Lar «skrotet» passere forbi!»