- Veien er viktig for å få ut tømmeret. Ellers ville skogen stått igjen og råtnet bort, sier Ola Morken, en av flere grunneiere som har bidratt til å bygge veien ved Bergstjønna, som ligger ikke langt fra Ytteråsveien.
Det var i 2019 grunneieren i området bygget den drøye kilometer lange veistumpen, som er dimensjonert for å takle store tømmerbiler. Staten gikk inn med 600.000 kroner i subsidier, mens Stjørdal kommune bidro med hundre tusen kroner.
- Veien kostet en million kroner, og vi grunneiere fordelte resten av kostnadene. Uten veien blir det for tungvint eller for dyrt. Hvis du kjører over to kilometer med lastebærer er verdien null. Verdien er sunket så mye at det ikke blir noe igjen for skogeieren. Da er det ikke lenger interessant å ta ut skogen, sier Morken.
8500 kubikk
Å få statlig støtte var avgjørende for å bygge veien.
- Vi kunne selv bygge en vei med gravemaskin, men da hadde det blitt en helt annet standard. Så langt har vi tatt ut 8500 kubikkmeter med tømmer etter at vi bygget skogsveien, sier han.
Morken oppfordrer regjeringen til å fortsette subsidieringen av nye skogsveier.
- Hvis de slutter blir det stagnasjon i skogen, og mye skog som ikke blir tatt ut. Da er det ikke lenger økonomi i å ta ut skogen, og mye skog vil råtne, sier han.
Forrige uke besøkte landbruksminister Olaug Bollestad veien i Elvran, og var svært fornøyd med resultatene av regjeringens politikk.
- Det å lage skogsveier er en prioritering for oss. Vi har de siste fem årene lagt ned 1,4 milliarder kroner på å støtte skogsveier og tømmerkaier, som også er en viktig forutsetning for å få sendt tømmeret videre, sier Bollestad.
- God klimapolitikk
Dilemmaet med å bygge skogsveier er at det blir foretatt relativt store inngrep i naturen. Bollestad mener likevel utbyttet veier opp for de negative effektene.
- Norge holder på å gro igjen som land, og hvis vi ikke bygger flere skogsveier får vi ikke ut tømmeret. Denne veien skaper muligheter for å få ut tømmer fra områder som vanskelig tilgjengelig, og bidrar til at vi samtidig kan plante nytt, sier hun.
Hun mener det er god klimapolitikk å bygge nye skogsveier.
- Hvis vi kan utvikle produkter og bruk av tre, og samtidig plante nytt, er det et naturlig løp som går hvor vi bruker det bundne karbonet og planter nytt for å binde mer enda mer karbon. Hvis vi behandler trevirket riktig kan det holde i flere hundre år. Dette er naturens eget maskineri, og det er klimavennlig, sier Bollestad.