Det var helt vanlige budgivere på samme bolig som ikke nådde opp i priskonkurransen da huset ble lagt ut for salg. Få har sjanse til å følge med i budrunden mot «oppkjøpere» og utviklere av eiendommer som i dette tilfellet, sier Lars Moa og Aage Alver Nilsen på Tangmoen. Naboene har engasjert seg i arbeidet med utbyggingsavtalen opp mot kommunen, og de finner flere ting å sette fingeren på. Området er blant annet omfattet av en reguleringsplan revidert september 1980, som sier at bebyggelse i området skal bestå av frittliggende bolighus samt tilhørende garasjer og uthus. I samme reguleringsbestemmelse vedtatt av politikerne står det at: «Nye boliger oppføres i 1 1/2 til to etasjer, og takvinkel bør være 30grader til 40 gradet vinklet. Bygningens grunnflate inklusive garasje må ikke overstige 25 prosent av tomtens nettoareal».

Vi ser jo klart at de foreslåtte tegningene bryter totalt med disse bestemmelsene, sier Ole Haugan som er nabo til den foreslåtte utbygginga på Tangmoen. Han viser til at det i Sjøgata som i dette tilfellet berøres sterkest har vedtatte bestemmelser som «Det er ikke tillatt å etablere private servitutter som er i strid med reguleringsplanen eller disse bestemmelser».

Hvor er logikken i forhold til å opprettholde gode bomiljø, estetikk og kontinuitet i den etablerte villabebyggelsen? Skal vi ikke opprettholde noen identitet til stedet, og skal utbyggere bare få maksimal utnyttelse av tomter til sjenanse fra allerede etablerte beboere, spør Lars Moa og Aage Alver Nilsen på Tangmoen. De peker på at naboen i øst kun får en firkantet vegg uten vinduer som skjermer mot sol i vest for all fremtid. Verdien på naboers hus vil også falle som en klar ulempe.  I saken hører med at oppsittere fikk nabovarsel fra utbyggers samarbeidspart i april. Planene da var å rive eksisterende bolighus og garasje, for så å bygge 3 boliger i kjede. I sakspapirene de fikk fra rådmannen i kommunen leser de følgende som de reagerer sterk mot: «Tiltaket vil være i henhold til gjeldende arealplaner».

Dette strider jo totalt med de opplysninger vi har sort på hvitt. Vi svarte på varselet og påstand fra utbygger og krevde en Områderegulering, der ny bebyggelse skal harmonere med den omkringliggende bebyggelse. Vi ba om møte med utbygger, men det ble avvist. Brudd på andre avtaler fulgte også, sier en skuffet Lars Moa som så fikk nye brev, denne gang fra et annet Stjørdals-basert utbyggingsselskap.

Vi ser av sakspapirene at utbygger etter Plan- og bygningsloven er omfattet av utbyggingsavtaler med kommunen. Den 22.06.06 vedtok kommunestyret at hele kommunen skal omfattes av adgangen til å kreve utbyggingsavtaler. Disse skal inngås før igangsettingstillatelse gis. Disse avtaler skal inngås før det gis rammetillatelse og anleggsbidrag skal være betalt før det gis igangsettingstillatelse. Det kan imidlertid være grunn til å stille spørsmål med rekkefølge her. Rekkefølger som kan være ledende for utbygger, slik at utbygger oppfatter tiltaket som akseptert av kommunen. Det blir jo helt feil, og det kan virke forledende for alle parter berørt i saken, sier Ole Haugan og Lars Moa.

Ser en uønsket utvikling

Beboere langs Sjøgata og Gamle kongevei på Tangmoen sier de vil kjempe videre for å oppnå akseptable løsninger når nye boliger skal oppføres på Tangmoen. De viser til Stokmoen, med reguleringer som totalt bryter med tradisjonell byggeskikk. Her blir saltak til firkantede kasser, og dette endrer identiteten til stedet. De stiller også spørsmål om kompetansen til beslutningstakere, om de er klar over at identiteten til Stjørdal relatert til byggeskikk er i stek endring.

Utforming av boliger og byggeskikk har sterke relasjoner til trivsel og identitet. Stjørdal må nå, og det på overtid, ta en skikkelig diskusjon om hvordan vi vil at denne kommunen skal utvikle seg og ikke minst se ut i fremtiden.  Hva blir arven til kommende generasjoner, spør Ole Haugan og Aage Alver Nilsen.

Betyr det at dere vil ta initiativ til et folkemøte om dette med byggeskikk i sentrum?

Ja, vi har en plan om dette. Det på bakgrunn av erfaringer vi har gjort oss, og det vi ser bygges i kommunen for tiden. Vi vil komme tilbake til dette med trolig forslag om et folkemøte snart, sier de tre talspersonene for Tangmoen- og Sjøgata-området. Selv om Formannskapet har hatt den omtalte sak til behandling, vil de at en eventuell bygging på området skal skje etter tradisjonell byggeskikk.

Har ikke bedt om fortetting   

Ingen av oss som bor i Stjørdal sentrum har bedt om at kommunen skal vokse så voldsomt og raskt. Ingen av partiene har stilt til valg med stor vekst og ditto fortetting på programmet. Hvorfor er det så om å gjøre å vokse så voldsomt? Er det for å bli større enn Steinkjer? Hva er i så fall vitsen med dette? Hva med alle de nye problemene som oppstår som følge av denne enorme veksten? Hvorfor skal vi som bor i de gamle boligområdene i sentrum betale prisen for veksten gjennom en total forandring av områdene? Vi er enige med Jan Algar Selin som sier vi trenger en politikk preget av langsiktighet, forutsigbarhet og helhetstenking. Komite plan-leder Øystein Teigen sa i Stjørdalens Blad 28.08.i år: «Min mening er at når områdereguleringer skal utarbeides og behandles, er det viktig for resultatet at de som berøres medvirker og viser engasjement. Gjennom et slikt samvirke kan reguleringen på en bedre måte ivareta eksempelvis lek- og grøntområder og adkomst til disse, solinnfall, infrastruktur med mere. Dette er viktig for de som skal bo og ferdes i det enkelte området».

Vi vil gjerne også fremme vedtaket fra Per Moen som ble vedtatt i plankomiteen, han og Sigrun Bremseth fikk resten av planpolitikerne med på forslag om at kommunen må legg til rette for at folk flest i Stjørdal kan få være med og diskutere hvordan byen vår skal bygges ut og se ut i framtida. «-Vi kan ikke la sterke utbyggere råde grunnen alene», mente Moen og fikk en enstemmig plankomite med på å vedta at de forutsetter at byen og kommunens innbyggere involveres aktivt i utformingen av byens sentrum.

Det skal være et møte i plankomiteen 10.desember, skal disse planene gå gjennom fullt ut i Sjøgata må det gis dispensasjon fra 1983-planen for området, sier Lars Moa, Aage Alver Nilsen og Ole Haugan på Tangmoen som følger saken tett fremover.