I enkelte prioriterte beiteområder er det påvist flere bjørneskader på sau denne beitesesongen, sammenlignet med tidligere år. Særlig gjelder dette områder i trøndelagsfylkene og i Oppland, i grensestrøkene mot Hedmark. Direktoratet ser spesielt på disse områdene.
Stortinget har lagt opp til at lisensfelling skal være hovedvirkemidlet for å regulere bestanden av bjørn i Norge, og i år åpnet Miljødirektoratet og rovviltnemndene for lisensfelling av totalt 18 bjørner. Lisensfellingen ble avsluttet 15. oktober. To bjørner er felt av den tildelte kvoten, begge i Stor-Elvdal kommune. I tillegg er to individer blitt skutt på skadefelling i løpet av sommeren.
Uttak i prioriterte beiteområder
Av rovviltforliket går det fram at ekstraordinære uttak av bjørn kan tillates i enkelttilfeller etter at lisensfellingsperioden er over, dersom det er sannsynliggjort et konkret skadepotensial på husdyr eller tamrein. Både skadefelling og ekstraordinære uttak er tiltak som kan iverksettes i prioriterte beiteområder.
Ved vurdering av om det skal iverksettes ekstraordinære uttak, skal det legges vekt på skader inneværende år, utviklingen i påviste skader, forebyggende tiltak som er iverksatt, hvor mange bjørn som er felt inneværende år og hvordan skadebildet har utviklet seg etter felling. Hensynet til bestandsmålet er selvsagt også sentralt.
Nådde ikke bestandsmålet
De siste årene har antall registrerte bjørn i Norge gått ned. Gjennom rovviltforliket er det bestemt at bestandsmålet skal være 13 årlige ungekull. Basert på tall fra innsamlet DNA-materiale om kjønn og antall, og en modell for beregning av ungekull, er det estimert at seks kull ble født i Norge i 2012.
– Ekstraordinære uttak av bjørn vurderes bare i prioriterte beiteområder. Innenfor de prioriterte bjørneområdene må vi være varsomme med uttak av bjørn. Da kan vi sikre en ønsket vekst i bestanden og nå målsettingene, sier Hambro.
SNO er i beredskap
Eventuelle oppdrag om ekstraordinære uttak av bjørn vil bli gitt til Statens naturoppsyn (SNO). De har mannskap som er spesielt trent til slike oppdrag. SNO skal til enhver tid benytte den metoden de mener er best egnet.
– SNO har vært i beredskap for å håndtere meldinger om observasjoner fra prioriterte beiteområder som har vært særlig utsatt for bjørneskader. Nå har nok de fleste bjørner gått i hi, men vi vil følge med på disse områdene igjen til våren, sier Hambro.
I tillegg vil vi få mer informasjon i løpet av vinteren fra de bjørneekskrementene som elgjegere og andre har samlet inn i beitesesongen i 2013. Når DNA-analysene er klare, kan vi finne ut hvilke bjørner som var særlig aktive i beiteområdene og iverksette mer målrettede uttak.
Hvis det kommer meldinger om sporobservasjoner eller annen informasjon om bjørn, sender SNO ut feltpersonell. På bakgrunn av en bekreftelse fra SNO, vil direktoratet vurdere å fatte vedtak om å ta ut bjørn.
Informasjon finner du på nettet
MILJØDIREKTORATET
Fra 1. juli 2013 en sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).