- Jeg synes forslaget i utgangspunktet er utrolig lite gjennomtenkt, man må se på skolens betydning for lokalsamfunnet, sier leder i FAU ved Kvislabakken skole, Åse Helene Monsø.

På Kvislabakken er det både idrettslag og korps med nær tilknytting til skolen, skoleområdet blir flittig brukt på fritiden og den lånes ut til en rekke arrangementer.

- Kvislabakken har de funksjonene en grendeskole historisk sett har hatt. De funksjonene vil falle bort om man skal samle alle ungene i en stor skole. Det handler om trygghetene i nærmiljøet, poengterer Monsø.

I tillegg peker hun på at om elevene flyttes fra Kvislabakke til Halsen skole, betyr det også at de må enten kjøres eller bruke buss. Noe som står lite i stil med tankene om bærekraft og miljø.

Håndtert dårlig  

Kvislabakken hørte først om forslaget for noen uker siden, omtrent samtidig som de ble kjent at Haraldreina ble vurdert lagt ned.

- Men så kom kontrabeskjeden, og vi trodde vi var ferdige med saken. Nå har det altså kommet opp igjen, og det er tydelig at noen ønsker å avvikle Kvislabakken og Haraldreina skoler, sier Monsø.

Hun synes kommunen har håndtert situasjonen dårlig.

- Det er gitt lite informasjon og det virker som de har forsøkt å snike det igjennom, slik at vi som blir berørt ikke skal få protestere. Det er en dårlig måte å gjøre det på, sier hun.

Dramatiske ringvirkninger

Hun har ikke særlig troen på en stor sentrumsskole som skal romme omtrent 700 elever.

- Det er helt katastrofe. På kvislabakken er de rundt 200 elever, der alle kjenner alle. Elevene hilser på rektor, og det oppleves trygt for barna. På en større skole kjenner de kun sine egne lærere, og da blir hverdagen noe helt annet med tanke på trygghet, understreker hun.

Hvis de tre sentrumsskolene blir samlet under et tak, frykter Monsø at oppfølgingen av elevene svekkes, og at flere havner utenfor uten at det blir fanget opp.

- De blir rett og slett for mange til at det kan følges opp på en god måte. I mindre møljer er det enklere å oppdage og følge opp for eksempel mobbing, det sier seg selv, sier hun og tilføyer:

- Det er snakk om fremtiden til barna, og en trygg skolehverdag på barneskolen er essensielt for at de skal få et godt grunnlag for resten av livet. Ytterste konsekvens er at de havner utenfor samfunnet, så det kan ha ganske dramatiske ringvirkninger på sikt.

Menneskelige hensyn vs kroner og øre

Monsø forteller at hun hadde forstått forslaget om elevtallet var synkende, men det er ikke tilfellet ved Kvislabakken. Tvert imot kommer flere og flere til nærskolen.

- Det er økonomiske konsekvenser som først og fremst skal utredes, men kanskje elevene og nærmiljøet – menneskelig hensyn – skal telle mer enn kroner og øre, sier hun.

Til de politikerne som i tiden fremover skal behandle forslagene, har hun følgende beskjed.

- Jeg håper de bruker sunn fornuft og stemmer ned forslaget uten videre utredning. Som sagt, det må være et lite gjennomtenkt forslag. Om det i det hele tatt er gjennomtenkt, stadfester hun.