Ingstad Kraft AS ble etablert i 2006 med de tre eierne Jon Martin Schiefloe, Odd Furuseth og Torstein Ertsgaard. Etter en byggeprosess var det klart for å sende den første strømmen fra småkraftverket ut på nettet i februar 2007.

- Det var mye snakk om å nytte småkraftverk. Prisene var også brukbare. Noe tilskudd til slike kraftverk var det imidlertid ikke mulig å få, så finansiering måtte være en kombinasjon med egenkapital og banklån. For vår del så la vi ned en betydelig egeninnsats for å redusere kostnader, sier leder i Ingstad Kraft AS, Jon Martin Schiefloe.

Bygget på gamle murer

Et kraftverk i Ingstadbekken er ikke noe nytt. I nærmere seksti år hadde grenda et lokalt kraftverk. Alle mellom Ingstadnes og Fuldset var tilknyttet, det samme var Einang på andre siden av Stjørdalselva. Til sammen innpå femten abonnenter var tilknyttet.

Sparsomt magasin. Det er ikke mange liter i dammen ved inntaket til rørgaten for Ingstad Kraft. Odd Furuseth (f.v.), Torstein Ertsgaard og Jon Martin Schiefloe. Foto: Arne Brunes

Kraftverket hadde begrenset kapasitet og brukte Flaksjøen som magasin. Ved full produksjon kunne kraftverket levere 65 kilowatt (kW).

- Etter at korntørkene gjorde sitt inntog ble kapasiteten raskt for liten fordi mange gårdsbruk behøvde kraften samtidig. Det var en lettelse da vi ble tilknyttet det offentlige strømnettet i mars 1969, forteller Jon Martin Schiefloe.

Etablerte på rett tidspunkt

Først på totusen-tallet ble det lagt til rette for at småkraftverk kunne bli etablert. Reglene var ikke så rigide den gang, og eierne av Ingstad Kraft tror ikke de ville gått på jobben med dagens utfordringer for etablering. I og med at det tidligere hadde vært et kraftverk i Ingstadbekken gjorde det trolig prosessen enklere.

Det er ikke mye som vises i terrenget av kraftproduksjonen til Ingstad Kraft som gir strøm tilsvarende 30 eneboliger. Foto: Arne Brunes

Å bruke Flaksjøen til regulering av vannstanden fikk de derimot ikke. Ingstad Kraft fikk bygge et inntak i bekken, en slags dam der vann til kraftverket blir sluset inn i en kumme. Det nyttes et fall på 100 og rørlengden er 700 meter. Fra inntaket er det gravd ned et plastrør med en diameter på 350 millimeter. Dette forsyner de to turbinene i kraftverket.

Direkte strøm

Inne i kraftverket møtes de tre eierne, og har en slags femtenårs-markering for oppstarten. De forteller hvordan det hele fungerer.

Jon Martin Schiefloe på Ingstad Østre og Odd Furuseth på Ingstad Søndre får strøm direkte fra kraftverket via kabel. I tillegg er en fritidseiendom tilknyttet på samme måte. Resten av kraften sendes ut på det ordinære strømnettet. Torstein Ertsgaard er den som sitter på den tekniske kapasiteten og har bygget turbinene.

Torstein Ertsgaard viser fram den nye og mer solide skovlen i stål. Odd Furuseth holder den som er skiftet ut i plast. Foto: Arne Brunes

- Disse har produksjonsnummer fire og fem, og jeg har vel laget 10-12 turbiner av typen Fossekall på mitt 3D-verksted i Stjørdal som nå er historie. Den ene generatoren på 90 kW har trinnløs regulering, og den andre som enten er av eller på har en produksjonskapasitet på 55 kW, forklarer Torstein Ertsgaard.

Nesten selvforsynt

Nedslagsfeltet for nedbør til Ingstad Kraft er på 4,5 km2 (4500 dekar). Som alle kraftverk er de pålagt en minstevannføring, og når produksjonen kommer under fem kW stoppes kraftverket. Da Stjørdals-Nytts besøkte kraftverket balanserte produksjonen rundt 17 kW. Dette var dagen før ekstremværet Gyda, og da ble det full kapasitet med et tak på 132 kW.

- Vi får ikke lov å produsere over det, selv om det er fysisk mulig. Siden vi ikke har anledning til å holde tilbake vann i magasin vil vi i noen perioder være uten produksjon. Det vi som er tilknyttet anlegget direkte behøver å kjøpe er ganske ubetydelig, kanskje under ti prosent av forbruket, sier Jon Martin Schiefloe.

Styreleder Jon Martin Schiefloe viser at det måles strøm som går ut på nettet og hvor mye de må hente når kraftverket er uten produksjon. Foto: Arne Brunes

Ingen gullgruve

Den totale årsproduksjonen til Ingstad Kraft er anslagsvis på 0,6 GWh, noe som anslagsvis tilsvarer forbruket for 30 eneboliger. Med dagens strømfokus er det lett å tenke at dette bør være en gullgruve, men det er det ikke. Ved bruk av vann uten magasin vil størst produksjon foregå ved laveste pris.

- Vi har en tanke om at anlegget kan være nedbetalt etter 20 år, sier styrelederen.

Lite vedlikehold

Det er skovler i turbinen som driver en generator i et vannkraftanlegg. Langvarig bruk gir slitasje og siste år har Ingstad Kraft skiftet fra plast til stål i skovlene på den største generatoren.

- Stål har langt større varighet enn plast, sier Ertsgaard og Furuseth, og viser fram alternativene.

Et vannkraftverk er enkelt i sin oppbygging, driftssikkert og krever lite vedlikehold. Noe på allikevel påberopes. Ved inntaket vil det samle seg en del rask og spesielt etter lauvfall på høsten.

- Vi har en årlig totalrenovering, forteller de tre som nå alle er over i pensjonistenes rekker.