Det var da engelske lorder kom for å fiske at laksenæringen startet i Stjørdalsdalføret. Den historien har mange kapitler fram til i dag.

Laksen er i dag en viktig næring for grunneierne, næringsvirksomheter, og fisket er attraktivt for mange.

Etter kraftutbyggingen etter konsesjon i 1989 ble NTE pålagt å betale erstatning, og fra 2008 av finansiere produksjon av lakseyngel i klekkeri som erstatning for skadene et skjønn fastslo laksebestanden var påført.

Redusert lakseproduksjon

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Stjørdalsvassdraget fra 1990 til 2018 ble utført av NTNU Vitenskapsmuseet.

De viste redusert produksjon av laksesmolt på grunn av kraftutbyggingen.

I sluttrapporten foreslo NTNU å avvikle klekkeriet.

Leder Gunnar Daniel Fordal i elveeierlaget sier at finsiktet masse etter bygging av tunneler har blitt liggende på elvebunnen.

- Dette har redusert naturlig produksjon av ny laks, sier han.

Liten andel fra klekkeri

Forskning har vist at klekkeridrift fører til en for smal genetisk bredde i arvematerialet til laksen.

Elveeierlaget mener at i Stjørdalselva blir andelen laks fra klekkeriet en så liten del av totalbestanden at fordelene er større enn ulempene.

Miljødepartementet har svart at de må forholde seg til best mulig tilgjengelig forskning.

Tre pålegg

De har gitt NTE pålegg om tiltak for laksen som NTE ikke har godtatt.

Tiltakene er:

1. Avslutte produksjonen og utsetting av settefisk fra klekkeriet i Meråker.

2. Gjennomføre årlige ungfiskundersøkelser.

3. Gjennomføre studier om gruveavrenning kan ha negative konsekvenser for fisk i Meråker.

Elveeierne vil også ha fysiske tiltak som oppriving og grove masser i elva.

- Vi mener klekkeriet ikke kan legges ned før kompenserende tiltak er gjennomført og virkningen fastslått, sier Gunnar Daniel Fordal.

NTE har ikke godtatt å betale for nye pålegg.

Endelig konklusjon ventes i løpet av våren.

- Vi vil følge opp og argumentere for pålegg til hjelp for laksen, sier lederen i elveeierlaget.