Allerede da skoleåret startet, hadde skolehelsetjenesten i ungdomskolen på Stjørdal et avvik fra forrige skoleår som de ble bedt om å prøve å lukke.

– Vi ble bedt om å vurdere endring i årshjulet ved å forskyve helsesamtaler som tidligere har vært planlagt å være i mål med i løpet av 8. trinn til nå, og eventuelt en klasse når de startet opp i 9. trinn, forklarer helsesykepleier i Stjørdal kommune, Kari Aasland, i et skriv rettet til enhetsleder for Stjørdal Helsestasjon, Sissel Staven Humstad.

Skolehelsetjenesten startet skoleåret med en oppgave som det egentlig ikke var ressurs til, men som de ble bedt om å prøve ut innenfor de rammene de hadde.

– Forrige skoleår ble skolehelsetjenesten i ungdomsskolen styrket med en ungdomsveileder på grunn av mange henvendelser av ungdommer og belastningen av pandemien med bekymring for ungdommens psykiske helse, skriver Aasland videre.

Et tap for ungdom

Ungdomsveilederen ble prøvd ut for å kunne bistå med de lovpålagte oppgavene som helsesamtaler. Det ble evaluert etter endt skoleår at det bør helst gjennomføres av helsesykepleier.

– Vi var i gang med det arbeidet da det ble vedtatt at skolehelsetjenesten skulle bistå med planlegging og administrering rundt koronavaksinering til barn over 12 år. Vi så nok som kommuneledelsen, at det å benytte skolehelsetjenesten for å organisere skolevaksinering, kunne være hensiktsmessig basert på erfaringen vi har med å gjennomføre klassevaksinering, forklarer Aasland.

Uten tilførte ressurser, svært kort frist for å få gjennomført vaksinering og dårlig system for håndtering, viste det seg å være en arbeidsom oppgave. Dette medførte at skolehelsetjenesten ved skolene måtte stoppe arbeidet de jobbet med.

– Skolehelsetjenesten for ungdom ble nok en gang rammet. Oppfølging av elever som allerede var i kontakt med skolehelsetjenesten, samarbeidsmøter, systemarbeid, lovpålagt oppgaver, vaksinering av barnevaksineprogrammet, organisering av russevaksinering, åpen dør og nye henvendelser ble satt på vent, meddeler hun videre.

Fikk ikke hjelp

Selv om de kom seg igjennom koronavaksineringen, jobber de fortsatt med noe etterarbeid etter dette. Aasland presiser at det ble krevd høyt arbeidspress med stort ansvar og nødvendig overtid.

– Prisen som skolehelsetjenesten i ungdomsskole og videregående måtte betale for at ikke ressursene ble økt, merkes både på tjenesten og de ansatte. Det er bekymring for ungdom som trengte helsehjelp og ikke fikk hjelp på grunn av vår utilgjengelighet, og skolehelsetjenesten står fortsatt med et avvik som vi ser på som vanskelig å få gjennomført ettersom vi ikke har tilstrekkelig med ressurser, forklarer helsesykepleieren.

Hittil har det blitt meldt om konsekvenser som økning av spiseforstyrrelser, isolering, skolevegring og skolehelsetjenesten er bekymret over at de ikke er nok rustet til å imøtekomme konsekvensene av pandemien. Det er i tillegg ventelister til psykolog.

Søker om midler

Til dette svarer Humstad at det blant annet er forlenget kontrakt med Ungdomsveileder ut 21/22. I dialog med oppvekstsjef, Ann Kristin Gjeving, er det søkt om midler til kompetansehevning psykisk helse i skolen og til Ungdomsveileder.  – Evaluering av koronavaksinering i skolen og signalene ifra Skolehelsetjenesten tas med ved eventuelle flere doser for denne gruppen. Tydelig signal om at Vaksineteamet må samarbeider tettere og bidra med større ressurs i forkant av vaksinering, spesielt med tanke på samtykkeskjema/egenerklæringsskjema, svarer Humstad.

Enhetsleder vurdere også om det er mulig å endre på oppgavefordelingen ut ifra tilgjengelig ressurs i tjenesten ved ansettelser nå i november og desember. I tillegg vil utvidelse av UP‐team høsten 2021 og flere studenter ved «En som lytter» våren 2022 kunne avlaste skolehelsetjenesten.

– Velferdsveilederne som starter 1. november vil også kunne bistå både ved tverrfaglige drøftinger i Tidlig innstasteam hver onsdag, bedre samarbeid i saker og veiledning av skole/Skolehelsetjenesten/foreldre i saker, forklarer hun videre.