Redaksjonen

La oss starte med begynnelsen. Kim Buan er oppvokst i en enebolig på Lillehaugan i Forradalen, noen hundre meter fra gården til onkelen Tor Buan. Hos onkel fikk han være med og ble tildelt ansvar på gården i tidlig alder. Med det kom interessen for landbruk for fullt.

- Jeg har vært med hos onkel så lenge jeg kan huske. Jeg var ikke gamle karen da jeg tråkket bortover jordene i fire-fem-tiden om morgenen for å være med på fjøsstellet. Da jeg var åtte-ni år tok jeg fjøsstellet alene, men onkel var på gården, sier Kim Buan.

Til seters

Som 13-åring reiste han på sommerjobb på en fellesseter i Tydal, hvor to av bøndene han jobbet for som avløser hadde kyrne om somrene.

- Det første året var jeg sammen med min bror. Som 14- og 15-åring var jeg alene. Jeg hadde ansvaret for 80 kyr, og hvert stell tok fire timer. Jeg brukte resten av dagen på å hvile, sier Buan, smilende.

Tilværelsen ble til tider noe ensom, og det var grunnen til at han i år takket nei til seterjobben. Likevel er han langt fra arbeidsledig.

- Jeg jobber fast for to bønder som avløser og i tillegg har jeg ytterligere tre gårder som jeg jobber for på tilkalling. Jeg kunne jobbet mer, men jeg har ikke tid. At bøndene ringer meg er kjempehyggelig, og tyder på at de er fornøyde med jobben jeg gjør, sier han.

70 geiter

For tiden er Buan elev ved Mære landbruksskole hvor han nettopp har startet på det andre av tre skoleår. Når 16-åringen blir ferdig våren 2020, er han utdannet agronom.

- Skolegangen er grunnen til at jeg nå trapper noe ned med geiteholdet, forteller han.

Som 10-åring skaffet han seg to geiter, men bølingen økte raskt i omfang.

- På det meste hadde jeg 70 geiter. Nå har jeg rundt 40 geiter fordelt på to beiteområder på gården hos min onkel. Rett før du kom solgte jeg åtte geiter, sier Buan.

Når skoleeleven er borte i ukedagene, er det lillesøster Tonje på 12 som tar mye av ansvaret med å passe på geitene.

- Jeg har også hatt ammekyr eller kjøttfe. På våren fikk jeg tak i fire kviger og en okse. Jeg tenkte å ha dem videre, men så ble det skolegang. Hadde skolen vært i Stjørdal, ville jeg beholdt dem. Det å ha ansvaret for disse dyrene var en opplevelse, sier Buan.

Vil fortsette

Når skolegangen avsluttes om halvannet år, blir det å fortsette som avløser. Men Buan innrømmer at han bærer på en drøm.

- Så lenge jeg kan huske har jeg alltid drømt om å bli bonde. Jeg vil gjerne drive min egen gård en gang i fremtiden, men det er krevende å skulle kjøpe en egen gård. Jeg har en kjæreste som har odel, og det hadde vært fint å kunne drive gården sammen med henne, sier han.