Ikke hørt om bilmerket OSI? Du er ikke alene. OSI, som står for Officine Stampaggi Industriali, bygde biler i Italia bare et lite tiår før de gikk konkurs. Utgaven som Odd Fossmo eier, en 2,3 liter 1967-modell med turbo og 188 hestekrefter, ble det kun produsert 50 av.

- Totalt bygde OSI 2200 av denne bilen i årene 1967-68, men kun 50 av dem fikk turbo. I dag finnes det i verden 200 OSI-er igjen, og kun fem av versjonen med turbo. Jeg er den eneste i landet som har en slik bil, forteller 57-åringen, som må kunne sies å være en god del mer enn middels interessert i biler.

UNIKT: Dette er beviset på at Odd Fossmo eier en bil med stor affeksjonsverdi.

Samme som Taunus

Eller for å være mer presis om bilinteressen – det handler om Ford. Hvor kommer så denne OSI-en inn i bildet?

- OSI-en er identisk med Ford Taunus fra 1965 du ser ved siden av, sier han og peker utover bakgården på det gamle meieriet i Hegra.

- Ford ønsket å bygge en sportsutgave av Taunus, og alt inne i bilen er identisk med Taunus. Motor, vinduspussere, dørhåndtak, ledningsnett og varmeapparat er fra Ford. Men baklysene er originalt hentet fra en Ferrari fra tidlig 1960-tall. Andre lykter er hentet fra Alfa Romeo, sier Fossmo.

FERRARILYKTER: Baklyktene på OSI er hentet fra Ferrari tidlig på 1960-tallet.

Importert i 2006

Bilen ble importert i 2006, og havnet i Narvik. Fossmo gjorde flere fremstøt for å gjøre hegrasbygg ut av sjeldenheten, og lyktes for fire år siden.

- Dette er drømmebilen min, og jeg får masse oppmerksomhet når jeg kjører rundt med den. Det morsomste er når barn utbryter «Pappa, se den bilen», sier han.

Da OSI-en ankom garasjen i kjelleren under meieriet i Hegra, var bilen i svært god stand.

- Jeg er vant til å plukke fra bilene ned til minste gjenstand, for så å bygge dem opp igjen. Denne har jeg kun vasket og polert, og overhalt motoren. Jeg hentet den ut for tre uker siden fra vinterlagring, og bilen startet tvert, sier han.

FORD-KARER: Sammen med Erik Skaar (t.h.) og noen andre bilentusiaster bruker Odd Fossmo fritiden til å restaurere og ta vare på eldre modeller av Ford.

En halv million

Fossmo er ikke alene om å ha lyst på en slik eksepsjonell farkost.

- Jeg fikk tilsendt en annonse fra USA hvor det lå et slik bil, men den var egentlig et rent restaureringsobjekt. Skulle jeg solgt min bil i Norge ville den ligget på rundt 500.000 kroner, men jeg har ingen planer om å selge den, sier han.

Bilen er så ettertraktet at hadde han reist til Tyskland ville veteranentusiaster gitt han en utfordring med å få med seg bilen tilbake til Norge.

- Jeg ble for ikke lenge siden invitert til Tyskland på et treff, men fikk beskjed om at jeg ikke kunne regne med å få bilen med tilbake. Folk ville overby hverandre, sier han humrende.

PLUKKES FRA HVERANDRE: Nede i det gamle ostelageret under meieribygningen er karene i gang med restaurering av flere biler. Dette er en Ford Granada 2,3 liter fra 1973.

Møtes hver dag

Bilinteresse har Fossmo hatt siden han kunne titte opp fra barnevognen på 1960-tallet, og da Ford Taunus ble hans første bil, har han holdt seg til den tyske bilfabrikkens produkter. Han vil ikke ut med hvor mange biler han har i dag, men antyder det dobbelte av de fem bilene mekkekompisen Erik Skaar har i sin eie.

Bilene blir kjøpt som restaureringsobjekt, og blir bygget opp basert på kompetanse, kunnskap, et solid utvalg verktøy og ikke minst noen kjærlige hender.

- For meg er miljøet og fellesskapet viktig. Vi er en håndfull som møtes jevnlig, og på vinter, vår og høst finner du oss i garasjen så og si hver eneste dag. Vi hjelper hverandre, og bruker mye tid på å være sosiale. Kanskje jobber vi kun 20 prosent av tiden vi er i garasjen, sier Fossmo.

- Og hva sier kona?

- Hun synes det går helt fint. Dessuten vet hun hvor jeg er.