For mange foreldre, er den store skrekken å finne ut at ungdommene ruser seg på ulovlige narkotiske stoffer. Men hva gjør man når beskjeden fra politiet er at dette må du håndtere selv?
Om rusavhengige tas med mindre mengder narkotika for egen bruk, skal de ikke lenger straffes. Det kommer etter at Høyesterett i april avsa tre dommer som innebærer en vesentlig endring for hvordan politiet og domstolene skal håndtere rusavhengiges narkotikabruk.
Da Riksadvokaten i mai sendte ut informasjon om hvordan anmeldelser og etterforskning av slike narkotikasaker skal håndteres, var det med beskjed om at det skal «vurderes nøye om det er tilstrekkelig grunn til å anmelde og forfølge forholdet». Det betyr at politiet må gjøre en skjønnsmessig vurdering av om personen som tas med narkotika er rusavhengig eller ikke. All tvil skal komme den mistenkte til gode.
En mor fra Stjørdal forteller om beskjeden hun fikk fra politiet da hun fant brukerutstyr hos tenåringsdatteren. Det var det bare å kaste. Politiet selv virket usikre på hvordan de kunne håndtere dette, men viste til retningslinjene, forteller hun.
Mor fikk beskjed om å kaste brukerutstyret til datteren. Politiet: – Ikke alvorlig justisproblem
– Dersom barnet eller foresatte ikke møter frivillig, kan de avhentes av politiet
For mor er dette åpenbart vanskelig. Hun vil gjerne vise datteren at bruk av narkotika får konsekvenser. Tidligere har hun fått hjelp av politiet etter å ha tatt datteren for å røyke cannabis, da de satte henne på en frivillig ruskontrakt. Nå sitter moren igjen uten mye å gjøre.
Men også for politiet er dette vanskelig. Hva definerer en rusavhengig, og hvordan påvirker Riksadvokatens retningslinjer politiets arbeid med ungdom og rus? Mange unge som tester ut ulovlige rusmidler, er ikke rusavhengige. Hvordan skal politiet definere hvem som havner i hvilken kategori? Hvis de tar en ungdom på fersken i å bruke narkotika, hvordan vet de om vedkommende har et avhengighetsproblem eller ikke?
Og ikke minst: Hvordan skal politiet kunne forebygge økt rusbruk blant unge, når de ikke lenger har noe å ta dem for? Ungdata-tall viser at stadig flere videregående-elever bruker tyngre narkotiske stoffer. Samtidig har antall narkotikasaker hos politiet gått ned.
«Mindre mengder» narkotika er ifølge Høyesteretts-dommene fem gram for stoffene heroin, kokain og amfetamin. Det tilsvarer omtrent 20-25 brukerdoser. På gata koster fem gram heroin flere tusen kroner.
At man vil gjøre slike grep for å verne om tunge rusmisbrukere som blir alvorlig syke om de ikke får rusen sin, har jeg en viss forståelse for. Det er også hensikten bak disse retningslinjene. Men når politiet i praksis blir handlingslammet og ikke kan bruke tvangsmidler for å forebygge at ikke ungdommene havner i samme situasjon, før det er for sent, har vi et problem.