For innbyggerne i Hommelvik er dette en stor nedtur og tapt rekreasjonsområde for alltid.
Det som foregår rundt utbyggingen av Moanområdet i Hommelvik, er regelrett råskap. Når kommunen vet at det er registrert nesten 130 fuglearter og mange av dem er truet og eller rødlista også internasjonalt.
Tre arter funnet her er kritisk truet (CR), seks arter sterkt truet (EN), 12 nær arter truete arter (NT), og 14 arter er i den sårbare kategorien, der ni av disse artene er nær truet. I tillegg er det flere av artene som er regionalt sjeldne slik som syngende nattergal og Hommelviks sjeldneste hekkefugl «Bøksanger» – Fuglefolk fra hele Trøndelag besøker Hommelvik for å oppleve denne.
Biologisk mangfold
Andre arter observert her er sivspurv, snøspurv, bergirisk, stillits, isfugl, hele 4 spettearter: svartspett, grønnspett, flaggspett og dvergspett, møller, kjernebiter, perleugle, dvergfalk, lerkefalk mfl. Den sterkt truede svartstrupen er også dukket opp denne våren til glede for fuglefolket.
For Moan ligger faktisk innenfor et av de aller beste områdene i kommunen for det biologiske mangfoldet. Når det gjelder vegetasjonen i området er det en forekomst av den rødlistete trefingersildre på Moan. Den begrensede utbredelsen gjør at arten kategoriseres som sterkt truet (EN) i Artsdatabankens rødliste fra 2021.
(MOAN- området er et av de viktigste områdene for det biologiske mangfoldet i Malvik Kommune. Undersøkelsene er utført av (Stephen Barstow; (Tilknyttet Institutt for naturhistorie NTNU) ved hjelp av offentlige data.no)
Kan det virkelig være sånn at kommunen ikke vet om dette? Det første steg i større utviklinger burde alltid være sjekk av offentlige data rundt det biologiske mangfoldet.
Dette skal kommunen vite, og mest sannsynlig så visste kommunen om dette i 2011 også, da saken ble behandlet for omregulering fra 80 til 180 boenheter.
«En katastrofe»
«Sentrum VEL» påpekte i høringsinnspillene denne gangen at de var veldig misfornøyde med at kommunen ikke ville ha noen konsekvensutredning. Bare det som har skjedd med Moanområdet det siste året er jo en katastrofe av dimensjoner. Hele område ble rasert i hekketida til alle fugleartene og det samme skjedde med hele den biologiske faunaen også.
Når vi samtidig ser at her er det økonomi som styrer vandalismen så blir en veldig frustrert når en sitter som politiker og blir lurt trill rundt.
Det er ikke mange av oss politikere som har den nødvendige kompetansen som skal til (for min del er jeg bare pølsemaker og slakter).
Det står også skrevet i Miljødirektoratet sine veiledninger at kommunene ikke har den kompetansen som trengs. Ja da er det enkelt å forstå at mange brikker faller på plass.
De aller fleste skjønte jo at planeringa og pålegging av stein og grus hadde med Moan-utbygginga å gjøre. Er det glemt at vi tidligere har vedtatt at strandsonen skal brukes som rekerasjon for å styrke livskvaliteten og folkehelsa til innbyggerne?
To valg
En saksbehandler for beredskap og sikkerhet til Stats-forvalteren sa det veldig enkelt. Etter mange års forskning, så vet vi at rekerasjon i grønne omgivelser ved sjøen er den beste medisin for psykisk helse.
Da har politikerne to ting å velge mellom.
1: Ta vare på sine innbyggeres livskvalitet og helse.
2: Eller stappe mere penger i lomma til en grådig utbygger.
Det er fullt mulig å reversere skadene gjort til det biologiske mangfoldet på Moan slik at i fremtiden kan området gjenoppstå som enda bedre enn det engang var og samtidig fungerer som et rekreasjonsområde for Hommelvik.
Gleder meg til konsekvensutredningen kommer.