Debattinnlegg skrevet av leder AUF Stjørdal Kristoffer Meldal Moen, gruppeleder Stjørdal Arbeiderparti Jan Inge Kaspersen og partileder Stjørdal Arbeiderparti Ann-Inger Leirtrø.

En dag for å minnes - en dag for å sørge og savne, en dag som må bidra til fortsatt kamp!

22. juli vil alltid være en spesiell dag. En dag for å minnes. En dag for å sørge og savne. Det som skjedde 22. juli i 2011, minner oss om at vi daglig må fortsette å kjempe mot høyreekstreme konspirasjonsteorier.

Det er også en dag som minner oss om hvor sårt samfunnet vårt er, og hvilket ansvar vi har for å delta i demokratiet dette samfunnet er bygget på. For 12 år siden i dag ble 77 frarøvet livet, i det som var den verste ugjerning på norsk jord siden andre verdenskrig. Enda flere må leve videre med minner som heldigvis de færreste nordmenn i vår levetid har opplevd.

77 personer ble drept i angrepene i Regjeringskvartalet, og på Utøya. 69 ungdommer kom aldri hjem fra sommerleiren. Mange, mange familier må leve videre uten en av sine og de som overlevde sliter fortsatt med traumer og andre skader. Angrepene skapte etterdønninger som ikke er til å fatte. Det er så vondt. Det finnes ikke ord som kan beskrive det utrolige vonde som skjedde 22.07.2011.

Vi mistet Aleksander Aas Eriksen fra Stjørdal/Meråker denne forferdelige dagen. En glad og musikkinteressert gutt, og aktiv medlem av Røde Kors Ungdom og Stjørdal AUF. Han hadde i siste liten bestemt seg for å delta på sommerleiren. Han kom aldri tilbake. Vi deler minnene om alle de som ikke lenger er fysisk blant oss, men som alltid vil være en del av oss.

Vi må fortsette å snakke om dem, tenke på dem, savne dem og minnes dem med ære og med stolthet. Alle de som kommer etter oss skal få vite hva de sto for, og hva de utrettet. Det er viktig å ikke være redd for å snakke om 22. juli, og de onde kreftene som førte til dette. For det er først ved å sette detpå dagsorden at vi får tatt et ordentlig oppgjør og aldri glemme.

Vi sto sammen i tida etter 22. juli 2011. Nå må vi stå sammen i kampen mot ekstreme holdninger og bruke ytringsfriheten vår for å forsvare andres. Her har hver og en av oss et viktig ansvar. Vil vi hedre de som gikk bort, må vi være observant, daglig kjempe mot de kreftene som utslettet dem.

Arnulf Øverland skrev ett dikt; du må ikke sove, i 1937. Vi har valgt et vers av det som vi synes passer svært godt også i dag.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!