Av Terje Kilen
Er det slik i samfunnet som i sjakk, at bonden er den minst verdifulle og laveste brikken på et sjakkbrett– verd kun ett poeng?
Alle forventer at bonden stiller opp og lager mat til storsamfunnet, tar ansvar for vår selvforsyning av mat både i fredstid og i krisetider.
Norske bønder produserer rundt 40 prosent av maten vi trenger, alle er enige om at det er for lite.
Regjeringen prioriterer og ruster opp forsvaret for mange milliarder kroner i nye fregatter og tanks, tar ikke ansvar for mat på bordet i krisetider og glemmer tomme hyller i matbutikkene.
Tenkte at regjeringen skjønte at i konflikter så er våpen ikke nok alene, en sulten befolkning må ha mat, dette blir vi minnet på hver eneste dag i krigen i Midtøsten og i Ukraina.
Jeg kommer fra et småbruk i Ytre Namdalen, der forfedrene forvaltet jorda og skogen til neste generasjoner, dette var vårt oljefond.
Bondens viktigste jobb var å ta vare på de ressurser han er blitt tildelt, og lage et enda bedre utgangspunkt for neste generasjoner. Slik har bondesamfunnet utviklet seg, og slik vil det fortsatt være dersom bonden får levelige kår.
At bønder er i opprør mot egne organisasjoner, politiske parti og regjeringen - for å overleve - det skjønner vi alle.
At prisen på melk tredobles på melkeruta ut til butikkhyllene skjønner vi lite av.
Matprisene til bonden bestemmes av dagligvarekjedene også av vår betalingsvilje, men vi blunker ikke av at en halv liter vann koster 25 kroner og en halv liter øl 90 kroner.
Vi ser at matvarekjedene går med milliardoverskudd og bondens inntekt blir mindre og mindre.
Så kan jeg høre at du sier at bønder lever av statens tilskuddsordninger så de har ingenting å klage over, at det er ingen andre bedrifter som er slik begunstiget.
Ja, bønder får tilskudd og det er bra – uten tilskudd har Norge vært uten bønder, og Norge uten bygder og et gjengrodd kulturlandskap - et fattigere land på mange måter.