Skrevet av Liv Kirknes Alstad, frosting og spesialsykepleier for Helse Nord-Trøndelag

Tenk deg at du blir pålagt å kvitte deg med vaskemaskina di, og får utlevert et vaskebrett i stedet. Du får mindre tid til å gjøre annet viktig arbeid, og blir redd for ikke å gjøre en god nok jobb. Det blir mer tungvint for deg, og du forstår ikke hvorfor du blir satt til å bruke et så utdatert redskap når det du hadde var høyst brukbart. Akkurat sånn føles det når vi må gå bort fra et journalsystem som er greit å lære, brukervennlig og oversiktlig, til et verktøy som er tungvint, uoversiktlig og tidkrevende.

Jeg er temmelig sikker på at ingen ville valgt vaskebrettet!

Ja, jeg snakker om Helseplattformen. For noen dager siden var jeg på opplæringsdag nr. 2. Jeg skal liksom være en såkalt superbruker, men noen superbruker er jeg overhodet IKKE! For det er utrolig mye å skulle lære i et svært uoversiktlig og kaotisk landskap. Jeg er mer frustrert nå enn da jeg gikk inn i klasserommet første dagen! Når vi i tillegg hører om de store problemene St. Olavs hospital har etter innføringa av det mye omdiskuterte journalsystemet i november, maner ikke det fram motivasjon og stå-på-vilje for oss som muligens ikke kommer oss opp av startblokka engang! Slett ikke! For Sykehuset Levanger skulle jo opprinnelig "Go live" i november 2022, men nå ser det ut til at innføringa blir utsatt med et helt år, etter at også oppstarten nå i februar gikk fløyten.

Adresseavisa har nærmest daglig innlegg om og fra frustrerte og slitne arbeidstakere på St. Olavs, som tydeligvis ikke blir verken hørt eller sett. Når man blir beskyldt for å motarbeide ny læring og gå i vranglås, kan ikke de ansvarlige for Helseplattformen vite hva slags samvittighetsfull og ærekjær yrkesgruppe de har med å gjøre. Det kan virke som at det er de ansatte som er problemet, og ikke et håpløst journalsystem. Danmark har hatt Sundhedsplatformen i over 5 år nå, men har planer om å fase den ut pga at sykehusene ikke har klart å komme opp i samme - eller høyere - tempo som de var før oppstarten i 2017, og at det FREMDELES er såkalt "plunder og heft". Til alt overmål bruker ikke amerikanerne dette systemet lenger, til tross for at EPIC er laget av amerikanere! Forklar oss dette de som kan: Hvorfor skal vi i Midt-Norge gå i samme fella, når det finnes enorme mengder data og bevis på at dette er en gedigen tabbe og et ufattelig stort tids- og pengesluk??!

For Ėn pasient - én journal holder ikke lenger. Flere med meg trodde at hvis vi trengte helsehjelp hvor som helst i Norge, skulle behandlende instans lett finne relevant data om oss i et felles journalsystem. Men slik blir det slett ikke. Når kun noen få aktører midt i landet tar i bruk dette (om vi gjør det, da...?), vil det gjelde kun et fåtall av Norges 5,4 millioner innbyggere. Derfor bør de i det minste gå bort fra det særs upassende mottoet Én pasient - én journal!

Nå blir det et avbrekk fra Helseplattformtrening og frustrasjon ei god stund. Vi skal tilbake til normal drift på sykehuset, og behandle de pasientene som har stått i kø pga at institusjonen har gått på lavgir i flere måneder. Nå skal vi gire opp flere hakk, og jobbe hardt. For helseforetaket må jo tjene penger! Men samtidig som penger renner ut pga kjøp, opplæring og innføring av Helseplattformen, blir vi pålagt å spare på hver ei penn og ting vi trenger og som koster lite i det store bildet. Når vi attpåtil får høre i helseministerens årlige sykehustale at vi igjen må spare og finne oppgaver vi kan omprioritere, blir det enda verre å forstå pengebruken Helseplattformen står for.

Resultatet av alt dette vi står i nå, er jeg redd blir resignerte arbeidstakere. Vi sier ja og ha og gjør det vi blir satt til å gjøre, og slutter å engasjere oss og brenne for faget. Historien har da vist at dette kan skje når de som bestemmer får oss til å gjøre noe vi innbitt prøver å unngå å måtte gjennomføre, fordi vi ser det får fatale følger. Men det hjelper dessverre ikke å klage. Vi kan gå i fakkeltog med store plakater og rope høyt, men de vi henvender oss til, vil ikke se eller høre. De sover visstnok godt om natta, for dette skal gjennomføres, samme hva det koster av penger og kompetanse, tydeligvis. For det slutter dyktige folk i viktige stillinger. Erfarne arbeidsfolk som kunne stått lengre i jobb, slutter pga den store belastningen som blir påført oss.

Vi er vant til å gjøre jobben vår på en god måte, og vi VIL det. Pasienten skal komme i første rekke. Vi ER endringsvillige, men da må vi se at det kommer pasienten tilgode. Med innføring av Helseplattformen, kommer vi ikke til å få gjort alt vi skal for pasientene, for vi blir sittende ved en skjerm og et tastatur og trykke og klikke i et konglomerat av et system. Og tida går! Det vil føre til stress, og økt risiko for at feil oppstår. Vi får i tillegg flere arbeidsoppgaver å utføre, og færre folk til å gjøre de, proporsjonalt med at vi blir stadig flere og eldre i dette landet. Da henger ikke dette regnskapet ihop. Resultatet blir et tap-tap-tapsprosjekt, der ansatte taper motivasjon og arbeidsglede, pasientene taper behandling, og Helse Midt-Norge taper penger. I tillegg må man sette et stort og alarmerende spørsmålstegn ved hva innføringen av Helseplattformen kommer til å bety for rekruttering av framtidig helsepersonell. Og hva med opplæring av ferievikarer og jobbglidning? Det blir ikke enkelt å ta vakter på ulike avdelinger når hver enhet har egne og "tilpassede" design.

La oss nå få skrote Helseplattformen! Jo, den har kostet samfunnet mye hittil, men ingen kan vel forestille seg hva det vil koste å beholde den?!