Jeg har alltid vært nysgjerrig og opptatt av mennesker - hvor de bor, og hva de lever av. For å tilfredsstille min nysgjerrighet så har det blitt noen turer rundt i Kongeriket Norge i dette fantastiske landet.

En kan spekulere på hva Espen Askeladd gjorde etter å ha vunnet halve kongeriket og fått sin prinsesse - for eventyrfortellingen stopper der. Bodde han og prinsessen med barna sine på en av de tusener av nedlagte og forlatte gårdene som jeg har gått forbi, en av de mange gårdene der ugresset strakte seg meterhøyt opp langs veggene på falleferdige hus med utslåtte vinduer og tafsete gardiner som blafret i vinden. Der vinduene så imot meg med tomme øyner, kanskje en spade eller et grev som stod og støttet seg opp mot veggen, kanskje har bare eieren tatt seg en pause i arbeidet for å gå inn og drikke vann eller ta seg en kaffekopp?

Askeladden la ingen lapp igjen etter seg som fortalte om hva som var grunnene til at han flyttet – jeg får bare spekulere videre om det var landbrukspolitikken og styresmaktene som var for dårlige på den tiden.

Jeg får også spekulere på: Hva levde folket egentlig av i alle bygdene? De kan da ikke bare leve av vakker natur?

Jeg passerer bygder, tettsteder også hus som mangler vedlikehold og dyrket jord som er i ferd å gro igjen, men også velstelte eiendommer

Jeg ser at småbonden er blitt borte. Driftsbygninger som blir stadig større og større. Jeg ser bygder i forfall. Folk som har pakket kofferten og er på reise, at flyttebilen kommer etter. Jeg ser en nasjon til salgs og et samfunn på anbud. Til slutt måtte de gi opp, flytte herifra og ut der tryggheten var sterkere - den tar vi som en selvfølge i dag.

Disse gårdene forteller om eiere som hadde en vilje til å skape noe, ta ekstra sjanser for å brødfø sin familie. Det var ikke den vakre naturen som lokket småbrukeren hit, men nøden til livsopphold. Tilsvarende historier finnes også i Trøndelag, på Stjørdal, på Skatval, i Hegra og Lånke bygdene, sikkert også i Meråker for å nevne noen steder lokalt.

Skal ikke distriktspolitikken legge til rette for at både folk og næringsliv kan trives og utvikle seg i alle deler av landet, eller var det bare tomme valgløfter?

Selvforsyningen i Norge er ca. 47% i 2021 og ca. 50% av det vis spiser. Det fortelles at Norge skal være selvforsynt, altså brødfø befolkningen med mat innen 2050.

Synes du at vi er på vei dit, eller er det bare jeg som er unødvendig engstelig på vegne av barn og barnebarn?

Norge er et land med mennesker som har mange drømmer og romantiske følelser. «Småbruk til salgs» er et av de mest brukte søkeordene på Finn.no.

Terje Kilen