Det blir vanskeligere for unge og folk med normale inntekter å kjøpe seg et sted å bo. Lav boligbygging har bidratt til høy prisvekst i det norske boligmarkedet.

Boligbyggingen har i flere ti-år ligget for lavt og underskuddet av boliger bare stiger. Politikken er det største hinderet for mere nybygging, kommunen og politikerne må ha ei sterkere hand på rattet hele veien gjennom slik at også ungdommer i etableringsfasen og folk med normale inntekter kan kjøpe seg boligtomter til en overkommelig pris.

Jeg var inne på Finn og så på ledige eneboligtomter i Stjørdal kommune, der var det ca. femten byggeklare tomter i hele kommunen til salgs fra rundt 1,8 til vel 2 millioner kroner, i tillegg kommer omkostningene.

Vi kan i dag takke folk med pågangsmot og godt gangsyn for utbyggingen av boligfeltene som ble utført på 80 og 90 tallet.

Kan nevne noen områder som ble utbygget på den tiden: Husbymarka, Stokkan Nedre, Kvislabakken på Stjørdal, Reitan boligfelt, Ørhaugen og Arnstad på Skatval. Geving og Sætnan boligfelt i Lånke, Smedhaugen i Hegra.

I tillegg til «Ung-bo-prosjekter» i Geving, som var mere tilrettelagt for nye unge i etableringsfasen, der kommunens hensikt var å tilby ungdommen en rimeligere inngangsbillett.

Det må da være bra for en stund der utbyggere prioriterer høyhus i sentrum som er tiltenkt folk med god økonomi, gjerne eldre som har solgt sin enebolig.

Stjørdalingene trenger igjen en boligpolitikk som er tilpasset innbyggernes behov og ønsker, ikke utbyggernes pengebok.

Kommunen må være mer kritisk til hva som bygges, og at en har en helhetlig plan for hvordan kommunen skal se ut de neste hundre årene.

Boligpolitikk er også alt som påvirker boligmarkedet og boligbygging fra rente, krav om egenkapital, lokale og statlige prioriteringer i areal- og reguleringssaker for å nevne noe.

Utviklingen vil bare fortsette om ikke boligbyggingen tar seg opp. Det vil innebære et brudd med eierlinjen i det norske boligmarkedet, hvor åtte av ti eier sin egen bolig.

Å eie egen bolig må være et grunnleggende gode i Norge ved siden av arbeid, helse og utdanning.

Med vennlig hilsen

Terje Kilen