Debattinnlegg skrevet av Jan Holm, journalist og forkjemper for matjorda på Vikhammer.
Hvis dere, kjære politikere, et lite øyeblikk kan frigjøre dere fra kilowatt og strømpriser, er det fint om dere også kan se litt nærmere på et annet primærbehov, det som skal brødfø oss, både i dag og fremtida; MATJORDA.
Støtt i det minste denne underskriftskampanjen, som advokat Leif Strøm og jeg startet i går, og som for noen timer siden var signert av 110 personer:
https://www.opprop.net/politikere__besinn_dere_i_utbyggingssaken_pa_vikhammer?
Kampen for matjorda på Vikhammer er blant annet støttet av Naturvernforbundet og Jordvernalliansen i Trøndelag.
Så vil jeg si: Før eller siden vil vår generasjons rasering av matjorda slå tilbake med full kraft på vår eller de neste generasjonene. Da jeg ble født i 1952, var det 2,6 milliarder mennesker på jorda, i dag er det 7,8 milliarder. Det sier seg selv at vi er ved «vippepunktet», slik professor Dag Hessen beskriver det i boka med samme tittel. Norge er nederst på lista når det gjelder selvforsyning i Europa, 36 prosent mot nesten 50 tidlig på 2000-tallet, og hvis det oppstår ekstrem krise, har vi kornlager for bare to måneder.
Det er matfatet vårt det handler om: I fjorden utenfor Vikhammer, Strindfjorden, som er en liten arm (eller tarm) i Trondheimsfjorden, kunne jeg for ti år siden og i løpet av få dager, fiske nok fisk; torsk, hyse og sei, til vinteren for en familie på fire. Sommeren 2021 fikk jeg to makreller på tre lange fisketurer. Det er ikke bare i Oslofjorden det er krise!
Som vikarierende redaktør i tidsskriftet Bibliotekaren i fjor sommer intervjuet jeg to ansatte ved Deichman Grünerløkka. To ting har festet seg i minnet. Det ene var at sønnen til den ene trodde, da han var liten, at den maten de kjøpte i butikken, ble laget i kjelleren på REMA 1000. Tilgangen til maten er blitt så enkel at mange ikke vet hvor den kommer fra. For det er faktisk ikke slik at fiske«pinner» vokser på trær.
Det andre som satte seg i minnet, var miljøaktivisten og lederen for Deichman Grünerløkkas grønne satsing, Anja Anfelts utsagn: «Under andre verdenskrig dyrket man i hver skrent. Men den gang hadde vi tjuefem årskull som hadde gått på skolehagekurs. Korona har vist oss hvor sårbare vi faktisk er. Vi må forberede oss og få ferdigheter til å bli mer selvhjulpne. Den kunnskapen mangler vi i dag.»
Ett av alternative forslag er at åkeren på Nedre Vikhammer skal bli skolehage for barne- og ungdomsskolen! Er ikke det et godt forslag?
I Olav Randens nylig utkomne bok, «Svolt i Norden», som dere bør skaffe dere fortere enn svint(!), fortelles det at i riktig gamle dager (altså før de fleste av dere var født :>)), ble frøene for neste sesong nedlåst i en kiste, der tre personer (menn, selvsagt) fikk hver sin nøkkel til hver sin lås, slik at ingen kunne forsyne seg av det dyrebareste de eide uten de andres aksept.
Visste dere kanskje heller ikke at det å bake barkebrød er en aldri så liten vitenskap, som for å bli et godt bakverk trengte lang erfaring og praksis?
Nei, det visste ikke jeg heller. Men for å få et velsmakende, eller i hvert fall spiselig barkebrød, kreves det en lang rekke kunnskaper om tørking, sammensetning og bakeprosess. Knapt kjent blant folk i dag!
Randens bok, «Svolt i Norden» peker både bakover og fremover i tid, og å støtte kampen mot utbygging på Vikhammer er et lite skritt for matjorda, men som på sikt kan være med på å endre verden!
Signer underskriftslista!
Og – hvis dere har fulgt med helt til slutt her, så lytt gjerne til denne fantastiske sangen om jorda vår, skrevet av Evert Taube, fremført av Lisa Nilsson: