For et år siden ville ikke oktober vært en måned jeg la noe særlig betydning i, men hadde du spurt meg i dag, ville jeg sagt at oktober er en viktig – om ikke den aller viktigste – måneden. Og jeg skal fortelle deg hvorfor.

I oktober setter vi søkelys på brystkreft.

Brystkreften introduserte seg for alvor i mitt liv for underkant av et år siden. Den gangen krevde den livet til et av mine familiemedlemmer. Nå er den jævelen ute etter enda ett.

I skrivende stund har jeg både vært forbanna, redd, frustrert og trist. For å sette ord på tema, ble jeg tvunget til å reise tilbake til en tid preget av usikkerhet og frykt. Redselen som bygde seg opp mens jeg ventet på at telefonen skulle ringe etter nok et sykehusbesøk, kom straks tilbake. Er det gode eller dårlige nyheter i dag?

Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det da har vært for hun som nå står midt oppi kampen: Min søster. Diagnostisert med sykdommen kort tid etter at brystkreften stakk av med vår bestemor. Livet er snudd på hodet. I en alder av 37 år må hun bekymre seg for om hun vil overleve eller ikke.

Hun er en ekte helt, som i det ene øyeblikket er den stødige bautaen som forsikrer alle rundt seg om at dette skal gå bra. I det neste øyeblikket kjemper hun med nebb og klør mot det livsfarlige beistet, selv om formen er tynnslitt av cellegift og medikamenter.

Det gjør henne til den sterkeste og modigste personen jeg kjenner.

Kort tid etter diagnosen ble et faktum, skulle eldstemann bli konfirmert. I talen gjorde søsteren min et poeng ut av at livet er skjørt, samtidig sto hun der selv livredd for å dø. Budskapet ble brått veldig mye sterkere enn opprinnelig tenkt: Talen hadde hun nemlig skrevet før hun ble diagnostisert, og plutselig fikk ordene en personlig betydning.

I årets rosa sløyfe-aksjon er tema tidlig oppdagelse. I de seneste årene har flere og flere blitt rammet av brystkreft, uten at vi helt vet hvorfor. Likevel velger en av fire kvinner i målgruppen 50 til 69 år å droppe mammografi. Før jeg fikk kjenne sykdommen på kroppen, var tanken om at «det skjer ikke meg og mine» dominerende. Hvor forbanna dumt er ikke det?

Fordi min søster er så ung som hun er, har jeg blitt gitt et tilbud fra St. Olav om en årlig oppfølging frem til jeg er 60 år. Sist uke var jeg på min aller første mammografi i en alder av 32. Selv om jeg er utenfor faresonen, valgte jeg å takke ja til tilbudet. Jeg mener det ville vært dumskap å ikke gjøre det. Hvis jeg som ikke er i målgruppa kan gå en gang i året, kan du i målgruppa gjennomføre undersøkelsen annethvert år.

Nå vet du hvorfor oktober er en av årets viktigste måneder. Vi har ingen flere å miste, så benytt deg av de tilbudene du får for tidlig oppdagelse.