Skrevet av Svein Otto Nilsen, fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag
Er det nødvendig å ta så høy egenandel for beboerne på helse- og velferdssentrene? Når en person havner på sykehjem så betaler brukeren hele 75 % av inntektene inntil folketrygdens grunnbeløp.
Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betaler man inntil 85 %.
Betalingens størrelse begrenses slik at man skal ha igjen minst 25 % av folketrygdens grunnbeløp samt fribeløpet til eget forbruk.-.
I tillegg taes det ofte betalt for underholdning som gjøres på sykehjemmet hvor frivillige og pårørende ofte hjelper til.
For hvert enkelt sykehjem skal det fastsette en maksimal egenandel for beboere. Sykehjemmet kan ikke sette dette høyere enn det det koster å drive sykehjemmet per plass. Kapitalutgiftene skal ikke tas med. Kommunene har eventuelt muligheten til å fastsette dette likt for alle sykehjem i kommunen.
Hva så med den andre parten som bor igjen hjemme og som nå må betale alle utgiftene alene? Hvis den som oppholder seg på institusjon har hjemmeværende ektefelle eller mindreårige barn (eller forsørger barn over 18 år), skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget heter det.
Jeg har som lokalpolitiker hatt en rekke henvendelser fra berørte som har store problemer med å få økonomien til å gå rundt etter at den andre part er kommet på sykehjem. Frykten for å måtte flytte er en tøff belastning for den som har blitt alene.
Tiden er inne for at man gjennomgår de økonomiske konsekvensene for den personen som fremdeles bor hjemme etter at partneren har kommet på sykehjem. Det må være mulig å øke fradraget så mye at man slipper å skifte bolig for å få overleve økonomisk.