Dagens voldteksbestemmelse krever at det er brukt vold eller trusler, alternativt at offeret var bevisstløst, eller ute av stand til å motsette seg handlingen for at det skal betegnes som voldtekt. Denne definisjonen harmonerer dårlig med Istanbul-konvensjonen som Norge har signert og forpliktet seg til. Etter konvensjonen skal voldtekt defineres som et mangel på samtykke ved seksuelle handlinger.
I 2019 ble det satt ned et eget råd, straffelovrådet, som fikk i oppdrag å gjennomgå hele lovkapittelet om seksuelle lovbrudd. I november 2022 fikk Norge krass kritikk av overvåkningsorganet Grevios, som overvåker gjennomføringen av Istanbul- konvensjonen. Kritikken gikk på at Norge ikke har en egen lov om at det må gis et klart samtykke til seksuelle handlinger
Etter flere år med debatt og medieoppmerksomhet kom straffelovrådet før jul endelig med et forslag til en samtykkelov. Voldtekt blir definert som «seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling». Av forslaget ble det klart at straffelovrådet ikke vil kreve uttrykt samtykke i ny bestemmelse om voldtekt.
Forslaget som nå har vært på høring har møtt massiv motstand. Blant annet har Bistandsutvalget ønsket at det i selve lovteksten gis uttrykk for at det er straffbart å ha seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til det.
Amnesty er også helt uenig i at forslaget er godt nok. Amnesty mener at ordlyden legger ansvaret over på den som blir utsatt for en seksuell krenkelse og at forslaget ikke vil oppfylle Norges internasjonale forpliktelser. Over 23.000 har signert oppropet deres om en bedre samtykkelov.
Regjeringen skal før 2025 utrede hvordan det kan innføres en endring i straffeloven slik at ordlyden gjenspeiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt.
Norge er det siste landet i Skandinavia som innfører samtykkelov. I Danmark steg antallet voldtektsanmeldelser markant i 2021, etter at loven trådte i kraft i januar samme år. I Sverige har loven gitt 75 prosent flere voldtektsdommer etter at den ble innført fra juli i 2018.
Hos begge våre skandinaviske naboer er en viktig del av ordlyden i lovgivningen at det ikke skal være nødvendig å si «nei», og at passivitet ikke skal kunne tolkes som samtykke.