Debattinnlegg skrevet av assisterende kommunedirektør/beredskapssjef i Stjørdal kommune, Tore Rømo.

I et innlegg i Stjørdals-Nytt 11. august stiller Terje Kilen et betimelig spørsmål om Stjørdal kommune alltid er beredt, og sikter til arbeidet både med å forebygge og håndtere naturkatastrofer. Vi i Stjørdal kommune er glade for engasjementet rundt vårt arbeid på dette feltet, og kan forsikre alle om at Stjørdal kommune er beredt.

Forebygging

For å starte med forebyggende tiltak først, så arbeides det fra kommunens side kontinuerlig for å motvirke flom, erosjon, skred og ras basert på ulike risikovurdringer. Skredkart og flomsonekart fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er blant grunnlagsdokumentene vi bruker når vi skal prioritere tiltak.  I kommunens investeringsbudsjett settes det av midler øremerket sikringsarbeid. De siste årene har vi for eksempel brukt store ressurser for å sikre Gråelva og sidebekkene fra E14 og opp til Skjelstadmarka. Videre er det gjennomført sikringsarbeid ved Stokkbekken, Krikbekken og bekker i sonen Trælsad i Hegra. Skredsikring av skoletomta til nye Hegra barneskole og sikring ved Forradal oppvekstsenter er andre eksempler. Samtidig melder vi inn til andre myndigheter om steder i kommunen hvor vi mener det er nødvendig med tiltak, men hvor vi ikke har ansvar og myndighet til å sette i gang arbeidet selv.

Beredskap og samarbeid

Naturen er lunefull, og vi kan ikke sikre oss mot alle slags katastrofer. Når de inntreffer er det derfor viktig at Stjørdal kommune har en god beredskap slik at vi håndterer hendelsene på best mulig måte. Vi er i gang med et omfattende arbeid der vi skal revidere alle våre beredskapsplaner. Innholdet er bare unntaksvis unndratt offentligheten, og de fleste planene vil derfor bli gjort tilgjengelige på kommunens hjemmeside.

Pandemien tvang oss til å ta i bruk ny teknologi i beredskapsarbeidet, og det drar vi nytte av nå. I forbindelse med uværet «Hans» for eksempel, kunne Statsforvalteren i Trøndelag i løpet av kort tid innkalle alle kommunene til et digitalt møte. Der deltok også politi, NVE, metrologer, sivilforsvaret og andre viktige samarbeidspartnere. Vi i Stjørdal kommune opplever at vi samhandler godt med aktuelle aktører i krisesituasjoner, og at Statsforvalteren tar en viktig rolle som informatør og koordinator ved større hendelser.

Hva kan stjørdalingene gjøre?

Innbyggernes egenberedskap i form av et lite lager av mat, drikke og andre nødvendigheter er også en viktig del av beredskapsarbeidet. Alle må være forberedt på å kunne klare seg hjemme noen dager uten tilgang til vann fra springen og strøm. I tillegg er det viktig å sikre egen eiendom når det kommer varsel om for eksempel store nedbørsmengder. Det kan innebære å få verdigjenstander opp fra kjellergulvet, sørge for at alle vinduene er lukket og sjekke at sluk og takrenner er åpne før regnet setter inn.

Vi kan ikke love at det blir mindre ekstremvær i årene fremover. Tvert imot er det bred enighet i forskermiljøene om at dette er noe som i fremtiden vil inntreffe langt oftere. Vi i Stjørdal kommune skal gjøre vårt beste for å forebygge, sørge for at vi har en god beredskap når katastrofene treffer oss og videreutvikle det gode samarbeidet vi har med alle som bidrar når Stjørdal kommune trykker på den røde knappen og kaller inn kriseledelsen.

Tore Rømo

Assisterende kommunedirektør/beredskapssjef Stjørdal kommune