1. juni skal Stjørdal feire at det er nøyaktig 25 år siden stedet fikk bystatus. Å være en by var fra gammelt av ettertraktet og lukrativt, men fra 90-tallet er det ikke lenger noen forskjell på by og bygd. Likevel var det et viktig skritt Stjørdal tok for 25 år siden. Å ha bystatus gir en annen mentalitet og stolthet enn å være et bygdesentrum.

For det er klart at Stjørdal ER en by.

Statusen som Trøndelags nest største kommune ble midlertidig tatt fra Stjørdal, da Steinkjer ble slått sammen med Verran fra 1. januar 2020. Men mens folketallet i nye Steinkjer har gått kraftig ned siden den gang, har Stjørdal fått stadig flere innbyggere. Tyngdepunktet i gamle Nord-Trøndelag ligger slett ikke i Steinkjer, men i aksen Levanger-Stjørdal. Det liker nok steinkjerbyggen dårlig, men geografien får de ikke gjort noe med. Stjørdal nyter godt av nærheten til Trondheim, mens fylkeshovedstaden Steinkjer havner mer og mer i bakevja.

Stjørdal er i vekst og har vært det i mange år. Men veksten har avtatt de siste årene, noe som er bekymringsverdig. Kommunen har hatt en grei økonomi og har unngått kontroversielle kutt som mange andre kommuner har måttet gjennomføre. For eksempel Sp-styrte Steinkjer, som nå er inne i en krevende runde med skolenedleggelser. Det å være en vekstkommune gir en helt annen ro og trygghet, og holder de store konfliktene unna. Å sikre fortsatt vekst er derfor en svært viktig oppgave for den nye ordføreren Eli Arnstad.

Samtidig som bystatus gir en annen mentalitet, er også kravene til en by større. Spesielt i dag. Vi forventer at en by legger opp til handel, men at den også kan tilby aktiviteter utover butikkene. Vi ønsker rekreasjonsområder, møteplasser og trivsel. Stjørdal har lykkes med mye etter bystatusen kom, men det er fortsatt store oppgaver som gjenstår i byutviklingen. I dag er byen laget fullstendig på bilens premisser, det er noe som må endre seg de neste 25 årene.