Debattinnlegg skrevet av Harald Sjoner.

Hvis det åpnes for steinbrudd på Vollan, vil det bli en katastrofe for de mange beboerne i området, for naturen og friluftslivet.

Det er  ingen tvil om at det vil være en fordel for miljøet å ha et steinbrudd like ved der det skal bygges veier eller endre tiltak. Transporten blir selvsagt kortere. Denne fordelen må like selvsagt vektes opp mot ulempene med å anlegge et nytt steinbrudd. Det blir litt merkelig og paradoksalt at store inngrep i urørt natur og kulturlandskap må foretas av hensyn til miljøet.

Kristin Jenssen  legger for lite i vektskåla. Leseren burde kanskje vært gjort oppmerksom på at debattanten åpenbart har personlige interesser i at det blir steinbrudd ved Vollan. Hun er ansatt i Tverås Maskin AS som skal stå for selve driften.

Er det  bare «noen få naboer» som har fordel av at det ikke blir steinbrudd? Pro Invenia, som har stått for planarbeidet, gir de avgjørende myndigheter det feilaktige inntrykk at det ikke er noen som vil ha ulemper av et steinbrudd. I korthet beskrives det at støyen vil bli begrenset til selve det fysiske bruddet og at støy ellers vil bli innenfor de støynivåer som er tillatt.

De gir også feilaktige opplysninger om at man har hatt en god dialog med naboer. De har slett ikke varslet alle naboer og har, med noen få unntak, heller ikke hatt dialog med naboer til tross for klare oppfordringer fra kommunen.

Hvor mange  er «noen få naboer»? Hvor mange må påregne å få sin tilværelse snudd på hodet? Det er ikke godt å vite. Tiltakshaver eller Pro Invenia kan ikke sees å ha tenkt på hvem eller hvor mange dette kan være. De har i alle fall ikke villet gi uttrykk for at støy kan tenkes å bli plagsom eller generende for noen.

En konsekvensanalyse  ville gitt svar på hvor mange som ville bli skadelidende. Hvor mange familier ville fått ødelagt eller redusert sin bo-tilværelse, hvor mange gårdbrukere hadde fått svekket sin rådighet over egen eiendom og hvor mange hytteeiendommer ville blitt ødelagt. Konsekvensene for natur og friluftsliv ville blitt utredet slik at avgjørende myndighet hadde fått fylt opp begge vektskålene før avgjørelse ble tatt.

Uten konsekvensanalyse blir avgjørende myndighet tvunget til å ta avgjørelsen på grunnlag av et bestillingsverk fra de som har den økonomiske fordelen av at inngrepet gjøres og uten at denne balanseres av uavhengige undersøkelser.

Tiltakshaver og  Pro Invenia henviser til at støyen ikke vil bli høyere enn det som er tillatt. Det er en mager trøst for den som må leve i et støyhelvete for resten av livet og som må overlate samme skjebne til barn og barnebarn.

Erfaringer fra et lite steinbrudd i Tydal er klare; nærmere enn 3 kilometer fra steinbruddet er støyen så plagsom at den vil ødelegge bokvaliteten for naboer og selvsagt gjøre naturen uegnet til friluftsliv. Støyen vil selvsagt oppleves forskjellig avhengig av topografi og vindretning, men noe unøyaktig vil det innebære at det egentlige influensområdet er mer enn 25 kvadrat kilometer stort! Dette er et område større enn hele gryta i Hommelvik og større enn halve utfartsterrenget Estenstadmarka i Trondheim.

Det bor  ikke bare «noen få naboer» innenfor dette området! De skadelidende vil være de aller fleste som bor i grenda, fra Bjørnstad, øverst på Vikhammeråsen, områdene mot Leistad, Kvegjerdet, Bostad, det meste av Bromsetåsen og langt innover mot Vasseiljen og Herrjuan. Støyen stanser ikke ved kommunegrensa og i Trondheim vil beboere og hytteeiere i grender i Stokkdalen og Åsgjerdet bli kraftig berørt.

Og hva  med natur- og friluftsinteressene? De må vel også legges i vektskåla?

I søknaden  til kommunen opplyses på vegne av tiltakshaver at området i liten grad er brukt til friluftsformål. Dette er riktig dersom man kun ser på arealet der man har planlagt selve bruddet, men total skivebom hvis det sees på hele området.

Området  ved Vollan gård og Stokkdalen er blant de mest brukte tur- og utfartsområdene øst for Trondheim. Det er de nærmeste turområdene for store deler av befolkningen i ytre Malvik og for bydelene Ranheim, Reppe, Vikåsen, Markaplassen og beboere ved Jonsvatnet. Samlet utgjør dette en befolkning på størrelse med Ålesund by. Dette er ikke «bare noen få naboer»!

Som hytteeier  i Stokkdalen siden 1963, ikke langt fra det planlagte inngrepet, har jeg observert en stadig større bruk av området både sommer og vinter. Området mellom Nedre Jervan, gjennom Stokkdalen og fram mot Vollan er ulikt annet turterreng i regionen. Det er tilnærmet flatt og vel egnet for barnefamilier med barnevogn eller andre med bevegelseshemming.

Økningen i  bruk av området er størst fra Trondheimssida fordi grunneierne/tiltakshaverne ved Vollan de siste par tiår har arbeidet aktivt for å begrense allmenhetens tilgang til utmarka og turterrenget. En mange hundre år gammel bygdevei over jordene på Vollan ble pløyd opp for et par tiår siden slik at turterrenget i praksis ble stengt for barnefamilier og bevegelseshemmede i sommerhalvåret.

Grinder ble stengt fysisk slik at de ikke kunne åpnes og det ble anlagt en motorcrossbane jeg umulig kan skjønne er lovlig, og som naturlig nok bidro til at turfolk ble skremt bort fra området.

Fra Malvik  kommune opplyses at de ikke har oppnådd ønsket samarbeid med grunneierne for å kunne legge til rette for friluftslivets interesser. Det som beskrives som «manglende samarbeide» er i realiteten gjennomføringen av en langsiktig plan om å starte med steinbruddvirksomhet, og da gjelder det å holde turfolk unna.

Hvis det  åpnes for steinbrudd på Vollan, vil det bli en katastrofe for de mange beboerne i området, for naturen og friluftslivet. Steinressursen ved Vollan ligger trygt. Miljøhensyn krever ikke at steinen tas ut akkurat nå. Kanskje er det enda større behov for steinmasser om 50 år eller om 100 år.