Mange vil i løpet av livet erfare å få en psykisk lidelse. Helsenorge anslår at dette gjelder så mye som halvparten av den norske befolkning. Det er mye, tenker jeg, mens jeg sitter og googler meg frem til statistikk.

Her forleden var jeg på besøk hos ei jente, 18 år gamle Guro Kvarving, som har fått diagnosen PNES. En sykdom som antas å ha psykiske årsaker. Det er ikke mange her til lands som har denne diagnosen, og det kan man være sjeleglad for.

Livet til Kvarving gikk fra å fungere, til å snu helt. I dag kan hun ha tre eller flere anfall i uken, som kan vare fra 15 minutter til tre timer. Anfallene kan minne om epileptiske anfall, men det skyldes ikke epilepsi. Siden i fjor har hun også sittet i rullestol, etter å ha blitt paralysert fra hofteparti og ned. Hun har altså i dag ingen følelse i bena. Og alt dette skal skyldes psykiske årsaker.

Det som har hjulpet litt, var å redusere stresset i hverdagen. Kvarving skulle ta siste året på videregående over to år, men måtte i november i fjor erkjenne at dette ikke var gjennomførbart basert på situasjonen. Hennes sosiale liv har også minimert seg til innen husets fire vegger.

Allerede da jenta var 15,5 år skal foreldrene ha søkt hjelp til datteren gjennom rask psykisk helsehjelp, her kom de ingen vei fordi tilbudet kun gjaldt de som hadde fylt 16 år. Da de skulle søke om samtaleterapi og psykomotorisk fysioterapeut til datteren i en alder av 17,5 år, fikk de nok en gang beskjed om at dette ikke var et tilbud hun kunne få før fylte 18 år.

Som foreldre opplevde de dette som svært vanskelig, og kjente på følelsen av at det ble tatt mer hensyn til alder, enn mennesket som hadde behov for hjelp. Heldigvis fikk foreldrene lov til å søke i så god tid at datteren fikk tilbudene fra fylte 18 år, og ikke måtte vente lengre.

Den psykiske helsen faller imidlertid mellom to stoler. Når FHI varsler at mellom 15 til 20 prosent av barn og unge i Norge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker, har vi da rom for slike fallgruver? I Kvarving sitt tilfelle baserer sykdomsforløpet hennes seg på hjelpen hun får, det er dette de har fått beskjed vil være det som en dag gjør henne frisk.

I Norge er det cirka 1500 personer som rammes av diagnosen. Hvor tidlig det blir oppdaget og hvor raskt de får hjelp, er avgjørende for å bli bedre. Kvarving går i dag med en alarm rundt halsen, som er koblet til pappa og mammas telefon. Går alarmen må de dra. Psykisk helse påvirker ikke kun den enkelte, men en hel familie, og et helt samfunn. Har vi da råd til og ikke se enkelt mennesket? Har vi råd til å be de sette seg på en venteliste til de er gamle nok?

Her i Stjørdal kommune er det i dag flere tilbud for barn, unge og voksne innen psykisk helse. De fleste tilbudene som ikke omhandler helsesykepleier i skolen eller helsestasjon, er tilbud fra 16 år, eller med nok en fallgruve etter 5.-10. trinn. De fleste er også gruppesamtaler, og ikke en-til-en-samtaler. Målet for fremtiden må være dekning for alle, i alle aldre, etter behov - og ikke alder.