Debattinnlegg skrevet av Marte og Bjarne Magnus Tønder, mor og far med elev ved Stokkan Ungdomsskole, Stjørdal kommune.
Vår 13 år gamle sønn gledet seg til å begynne på ungdomsskolen i høst. Han har vært der to dager, 18. og 19. august. Siden har han vært hjemme på grunn av den pågående streiken.
Jeg støtter lærernes rett til å streike, det gjør jeg.
Samtidig støtter jeg også veldig mitt barns rett til undervisning og skolemiljø.
Jeg har nettopp sett over timeplanen min sønn fikk utdelt ved skolestart før han ble sendt hjem på grunn av streiken. Medregnet uke 37 har min sønn og elevene ved Stokkan Ungdomsskole (hvis jeg har regnet riktig) gått glipp av 147 timer med undervisning. Mens jeg sitter å skriver denne bekymringsmelding meldes det på nyhetene at streiken trappen opp på nytt fra neste uke.
Medregnet uke 38, så taper sønnen min nesten 200 undervisningstimer.
24 timer norsk
24 timer samfunnsfag
24 timer matte
20 timer naturfag
16 timer KRLE
16 timer kunst og håndverk
16 timer kroppsøving
12 timer engelsk
12 valgfag
12 timer tilvalgsfag
12 timer klassens time
8 timer musikk/svømming
= 196 timer.
Hvordan skal de klare å ta igjen 200 tapte undervisningstimer?!
Elevene har ikke blitt kjent med skolen sin, de nye klassekameratene, de nye timene sine eller de nye lærerne.
Jeg er meget bekymret. Dette går ikke lengre.
Jeg vil ikke lenger se på en hjemmedrivende ungdomsskoleelev uten mål og mening. Jeg vil ikke krangle mer når jeg desperat prøver å dra frem noe som ligner skolearbeid etter selv å ha svettet og prøvd å lest en forvirrende og altomfattende lærerplan (som vi foreldre blir henvist til når lærerne ikke kan kontaktes).
Jeg vil ikke ha mer dårlig samvittighet for at jeg ikke makter å følge opp og undervise min egen ungdom. Jeg har ikke kompetanse til å være lærer, for jeg er ikke en!
Ja til rett til streik, men også JA til barns rett til undervisning. Dette går altfor mye utover barna/elevene våre.
Vær så snill å kom til enighet.