Skrevet av Jenny Rolness, Dyrenes rett

To store dyretragedier på norske grisegårder i løpet av ei uke bør vekke oss.

På en gård i Trøndelag fikk Mattilsynet varsel fra slakteriet i november om magre dyr med tendens til sykdom. De tok bare en telefon til bonden. To måneder senere var over 200 griser døde og 76 i så dårlig forfatning at de måtte avlives. Her er Mattilsynet like skyldige som bonden.

Det er ikke første gang at dyretragedier får utvikle seg etter varsel til Mattilsynet. I 2020 døde 84 sauer av sult på en gård i Troms, etter at landbrukets eget kvalitetssystem KSL hadde varslet Mattilsynet. Året etter døde over 60 sauer på en annen gård i Troms, der Mattilsynet hadde fulgt dyreholdet i flere år. For hver dyretragedie og hver ny avsløring av dyreindustrien blir vi møtt med de samme bortforklaringene, de samme løftene, det samme tåkepratet om å rydde opp. Det skjer bare ikke.

Alle de nasjonale tilsynskampanjene – for pelsdyr, kylling, kalv og nå gris – har vist nedslående resultat. Tilsynskampanjen for gris var varslet i god tid. Likevel ble det funnet ett eller flere brudd på regelverket i 56 prosent av de 582 tilfeldig valgte dyreholdene.

De fleste lovbruddene gjaldt rotemateriale og strø og behandling av syke og skadde dyr. Nesten en av fire - 24 prosent - brøt kravene til oppfølging av syke og skadde dyr. Totalt 758 griser i 142 besetninger hadde lidelser som halesår, halthet, bogsår, brokk og prolaps, uten å få nødvendig hjelp. Til tross for dette ble ingen dyrehold avviklet, ingen ble politianmeldt og ingen fikk pålegg om reduksjon av dyretallet. Kun fem fikk overtredelsesgebyr, tre tvangsmulkt og to aktivitetsforbud.

Grisene fortsetter å lide og systemet fortsetter å svikte dem. Det grunnleggende problemet er selve industrien - systemet som tillater at dyr holdes i trange betongbinger som fremmer dårlig helse, med et minimum av strø, som mange utelater, og aldri ser dagslys. Et annet grunnleggende problem er Mattilsynet, som nedprioriterer dyrevelferd og i veldig liten grad benytter virkemidler som kunne redusert og forebygget dårlig dyrevelferd.

Mattilsynet har redusert antall dyreverntilsyn med 70 prosent på fem år. De legger bort 8 av 10 relevante bekymringsmeldinger. De resterende 20 prosent følges opp med en eller annen form for saksbehandling, som kan være en telefon - som i de 200 ihjelsultede grisenes tilfelle.

Ved å la dyrevelferden bli værende i Mattilsynet, der verdien av dyr som mat er styrende, hindrer vi at dyr blir ivaretatt som individer. Vi hindrer at vi kommer videre og utvikler oss som nasjon i forhold til dyr, og vi fratar de tusener av dyr som har det vondt på norske gårder og i norske hjem muligheten til å få hjelp.

Det er tvingende nødvendig å skille ut dyrevelferd i en egen tilsynsmyndighet under et næringsnøytralt departement. Først da kan vi ha håp om å begynne å nærme oss målet om god dyrevelferd.