Skrevet av Prosjektleder Dag Ofstad, sjefsforsker Arne H. Eide og forsker Emil Hansen
Hva preger hverdagen for barn og unge med funksjonsnedsettelser i Stjørdal, hvilke barrierer opplever de at de støter på? I et forskningsprosjekt som avsluttes i mai/juni i år, er det nettopp det vi spør om. Foruten de som nevnes i faktaboksen nedenfor har Bjørg Figved fra Horten deltatt som brukerrepresentant i hele prosjektperioden. I tillegg til deltakere fra Stjørdal har foreldre, ansatte og barn og unge med funksjonsnedsettelser fra 3 andre kommuner i Norge også deltatt. Målet har vært å utvikle en metode for å måle og øke deltakelsen blant målgruppen. I første del av prosjektet var vi på jakt etter hva disse barn- og unge opplever som barrierer for egen deltakelse både i skolesituasjonen og i fritiden. Her benyttet vi Fokusgruppediskusjoner (FG) som metode. Fra Stjørdal deltok i alt 15 personer i disse diskusjonene. I den andre delen av prosjektet søkte vi å kartlegge og sammenligne deltagelse i hverdagslivet for målgruppen.
Før vi dykker ned i resultatene, kan det kanskje være av interesse å forsøke å tenke litt rundt hva vi forventet å finne. Naturlige funn vil være at familie og venner er viktige for målgruppen (som for andre i samme alder) og at gaming og mobilen er sentrale «bruksinstrument» i hverdagen. Vi kunne også kanskje forvente at det settes stor pris på det genuine tilbudet som Borre Allsport gir. Vi var også litt spente på hvordan de ulike tilbudene kommunen står bak, blir verdsatt, og hvordan disse guttene og jentene har det i skolegården blant jevnaldrende. Våre Stjørdal-funn stammer som sagt fra samtaler med 15 deltakere, og kan naturlig nok ikke gjengis som den hele og funne sannhet om hvordan de unge har det. Med dette i bakhodet kan vi oppsummere våre funn om mulige barrierer:
Barn og unges egne barriere-opplevelser:
Universell tilrettelegging
Tar for lang tid å rekruttere støttekontakter / BPA
Opplever lite innflytelse på beslutninger som tas
For lite variert aktivitet
Savner støttekontakt
Foreldrenes barriere-opplevelse:
Utvikle og styrke støttekontakttilbudet
Støttekontaktvirksomhet er for lavt prioritert
Universell utforming/tillempning i kommunen
Koronaeffekten har påvirket aktiviteten
Mangler aksept for foreldrekompetanse
Styrke dialog, informasjon og kommunikasjon
Styrke dialog/erfaringsutveksling mellom likefamilier
Aksept for foreldrekunnskap (PPT)
Dårlig oversikt over aktivitetstilbud som finnes
Ytterligere differensierte aktivitetstilbud
Mangelfull koordinering
PPT er en barriere innenfor opplæring
Ressursfordelingsdilemmaet er tydelig
Informasjon om aktivitetstilbud for målgruppen
Kompetanse/oppfølging til koordinatorer
Strategi tilknyttet støttekontakt/BPA/ tjenester
Transport og følgetjenester i og på tvers av kommuner
Manglende kontinuitet i tjenestepersonell
I del 2 av prosjektet var hensikten å måle de unges deltakelse. Slik måling kan gjøres på ulike måter. Vi basert oss på eksisterende internasjonale erfaringer, men tilpasset undersøkelsen til "norske forhold". Vi valgte å studere fire ulike måter å vurder egen opplevd deltagelse: (1) Barrierer eller hindringer, (2) vurdering av egen deltagelse i sport og fritid, (3) sammenligning av egen deltagelse med andre og (4) tilfredshet med egen deltagelse. Resultatene viser en forventet forskjell mellom barn og unge med og uten funksjonsnedsettelser, noe som gir støtte til undersøkelsens gyldighet.
Selv om ytterligere forbedring av metoden kan være nødvendig, syntes de fire måtene vi så på å gi en solid metode for å måle opplevd deltakelse blant barn og unge. I figuren nedenfor er det vist hvordan målgruppen med og uten funksjonsnedsettelser i Stjørdal har skåret seg selv.
Som det framgår av figuren over, opplever målgruppen i Stjørdal barrierer for deltagelse (hjemme, på skolen, i fritiden) i større grad enn barn og unge uten funksjonsnedsettelser. Gruppen uten funksjonsnedsettelser scorer videre høyere når det gjelder både tilfredshet med egen deltakelse og hvor ofte de deltar samt når de sammenlikner egen deltakelse med andre. Antall deltakere i undersøkelsen er noe lavt, men resultatene fra Stjørdal viser et helt likt mønster som i de andre kommunene som deltok i prosjektet. Vår forventning er at resultatene og ytterligere analyser av både fokusgruppesamtalene og dataene fra spørreundersøkelsene skal kunne motivere både Stjørdal og de andre deltakerkommunene til å granske egne tjenester for å finne forbedringsområder og/eller identifisere tjenester som må revurderes. Den pågående tjenesteutformingsprosessen med kommunene er nå i sluttfasen av prosjektet, og har nettopp som mål å utfordre kommunene til å tilpasse sine tjenester og optimalisere tjenestene etter målgruppenes behov. Ikke minst forventes det at oppmerksomhet om inkludering og deltakelse gjennom omfattende forsknings- og innovasjonssamarbeid vil bidra til økt bevissthet om rettighetene til barn og ungdommene det gjelder.