Debattinnlegg skrevet av Terje Kilen.
Så er valget over, og oppvasken står igjen. Hvem som skal ta den for Arbeiderpartiet og Senterpartiet som ble valgets tapere, er ikke godt å si. Det som sies i dag av Ap-lederen, er at alle steiner skal snus for så å komme sterkere tilbake. Er det ikke så enkelt at når et parti taper valg, så tror folk flest ikke på politikken?
De samme velgerne blir forundret over at de har blitt fattigere under denne regjeringen som hadde som slagord – For folk flest. Samarbeidet med Senterpartiet gjør at også Arbeiderpartiet har blitt kjerringa mot strømmen, de vil liksom ikke at verden skal gå framover.
Trygve Slagsvold Vedum påstår at han taler på vegne av oss som bor utenfor Sinsenkrysset i Oslo. Dette gjør at han slipper å snakke om de virkelige problemene kommunene står overfor. For da må han også svare på hvordan næringslivet og distriktene skal løse morgendagens utfordringer som kommer.
Ideologi er visst ikke noe man diskuterer i Arbeiderpartiet lenger, jeg har mange ganger tenkt på at kanskje omgås ikke arbeiderpartipolitikere folk som har dårlig råd, ja til og med er under fattigdomsgrensa, men er blitt en krets av folk med bunnsolid økonomi som egentlig ikke skjønner hvordan det er å være fattig i dagens Norge.
Senterpartiet har også endret sin profil, fjernet noe av fjøslukta og iscenesatt seg selv som et parti for alle i distriktene. Arbeiderpartiers gamle oppskrift og taler for distriktsfolkets sak, til de som går i oljehyre og kjeledress, til fiskebonden og folkene i fiskebåten, eller de på fabrikkgulvet også helsefagarbeiderne.
Dette var folket som stolte på at Arbeiderpartiet forsto dem, så dem og løftet dem fram. Så kom svarene på valgdagen, fra alle de som følte seg sviktet, fra alle de som trodde på at de var en av Folk flest, de ga heller sine stemmer til de partiene som de føler stiller opp for dem.