Debattinnlegg skrevet av Terje Kilen.

«Hver gang vi møtes» ble en TV-suksess, nå blir det «Hver gang vi angrer» der kjente politikere betror seg til offentligheten med tårer og gode samtaler. Tenk når spørsmålene blir stilt: «Hva angrer du oftest og mest på?» og «Har dette virkelig endret deg som person?»

Jeg tenker at dette konseptet har vært det eneste riktige for våre politikere også. Her kan de dele sine tabber og vise sin anger med å legge seg flate og være lei seg. Så kommer de da inn på rekke og rad, statsministere, ministere etter ministere, stortingspolitikere den ene etter den andre og setter seg rundt bordet.

Noen kakker i glasset for å få oppmerksomhet, her blir skatteunndragelser, pendlerboligfusk og at de ikke helt skjønner selv hvor de bor eller overnatter snakket om. Kvelden blir til natt og natten blir til dag for listen er lang, med reiseregninger, etterlønn, sextrakassering, maktkamper, kameraderi der venner favoriseres og tildeles viktige styreverv og stillinger.

Det syvende bud: Du skal ikke lyve - også hva habilitet er - blir gjennomgått på nytt. Med bøyde hoder venter de på medias terningkast om fremførelse og innlevelse.