Det norske ordet dugnad, som best kan oversettes med voluntary work på engelsk ettersom uttrykket ikke finnes i engelsk språkdrakt, er vi flasket opp med siden vi lærte å gå. Det at vi har frivillige som står på som vakter, klipper plener, steker vafler og selger lodd, er helt avgjørende for at lag og foreninger kan drive. Selv om dugnadsånden nok ikke er like tilstedeværende som for noen tiår siden, er den like fullt like viktig for alle lag som er avhengige av den.

Les også: Blir skutt på med paintball og golfballer: – Det er livsfarlig

I Stjørdal har de siste årene frisbee-sporten fått utfolde seg. Dette er en idrettsgren som har stor internasjonal utbredelse, og særlig i USA hvor den hadde sin opprinnelse mot slutten av 1870-årene. Banen i området rundt Stokkan ungdomsskole og Fosslia fjellhall er blitt så populær at en runde nå kan ta dobbelt så lang tid å spille, på grunn av at folk må stå i kø. De aller fleste som deltar er mennesker som kun ønsker å ha en aktivitet på fritiden, og ikke har noe mål om å komme seg til verken NM eller VM. Slike uformelle, sportslige møteplasser er kjempeviktige for både den fysiske og mentale helsen.

Noen liker tydeligvis ikke at folk kan ha det fint med en plasttallerken, og må ødelegge. I denne ukes avis forteller medlemmer i Stjørdal frisbeeklubb at de gjentatte ganger har opplevd hærverk og ødeleggelser på banen. Blant annet har kurvene blitt knekt. To ganger har klubben anmeldt hærverket, uten at det har hjulpet.

Det er ille nok at noen ødelegger utstyret på banen, men at folk er så destruktive at de setter opp feller som medfører at det utgjør en risiko for spillerne, er direkte bedrøvelig. Blant annet skal kobbertråder ha blitt hengt opp i legg- og ansiktshøyde. - Livsfarlig, sier lederne i klubben.

Når ildsjelene fjerner trådene, tar det ikke lang tid før noen henger dem på plass igjen. - Det er ikke sjelden at vi tar ned en tråd klokken 23 om kvelden, bare for å oppdage en ny tråd morgenen etter, sier klubblederne

For tiden er det mange som spør seg hvilket samfunn vi lever i. Hyppige voldshendelser utført av mindreårige i det siste, får mange til å reagere. Noen frykter så mye for barnas sikkerhet at de ikke en gang tør å la unge ungdommer gå alene i sentrumskjernen og ved Kimen.

Trolig er det ungdommer som også står brak det de tror er fantestreker på frisbeebanen. Dette er ikke fantestreker, men ulovligheter som kan føre til at mennesker blir skadet og som det er på høy tid å sette en stopper for.

Hvis vi skal få folk til å delta aktivt i lag og foreninger, må de få oppleve å se det meningsfulle i arbeidet de nedlegger på fritiden og ikke at det blir ødelagt med en gang de forsøker å bidra.