Nettredaksjonen

Av J.M. Mølnås

I flere bygder finnes et lignende sagn, og i de aller fleste fortelles også opphavet til denne gullskatten. I dette sagnet er det så vidt vi har greid å få opplysninger om hvorfor denne store skatten har kommet på bunnen av denne tjønna.

Forbannelse

Sagnet fortsetter med å fortelle om driftige karer som har forsøkt seg på å få tak i skatten. Og en gang så var det veldig nære på at de lykkes. For da så de faktisk ørene på kobberkjelen der ned i dypet. Men idet de skulle til å berge skatten opp fra vannet fikk de se at gårdene deres sto i full fyr. Og dette gjorde at de tok leia heim for å berge gård og grunn. Men så når de nærmet seg bygda igjen var alt som før, ingen brann. Etter dette forsto folk at skatten ble vernet av krefter de ikke ville komme i konflikt med, og skatten i Gulltjønna fikk ligge i fred.

Enda vises godt grøfta ut av tjønna. Det blir fortalt at den siste som forsøkte å tømme Gulltjønna for vann, ikke sluttet å grave før han traff på fjellet.

Fikk med seg investor på gulljakt

Nå var det ikke alle som hadde likeså stor respekt for overnaturlige krefter i forna dager heller. Så en tok mål av seg til å berge skatten ved å grøfte ut tjønna. Det var heller lite om arbeid i Hilmo på denne tiden. Så tilbud om arbeid og god fortjeneste var lokkemiddelet den driftige karen brukte for å få folk til å grøfte ut tjønna. Som kompanjong til prosjektet fikk han med seg en finansmann fra byen, som mer enn gjerne ble med for å betale grøftegraverne. Han så for seg god fortjeneste, og hadde risikovillig kapital så det gjorde at han var villig til å stille opp. Flere gubber fikk arbeid i flere uker, men gullskatten fant de ikke.

De som hadde sin sommerbolig her i Gulltjønna ante vel lite av hva for verdier som ligger under overflaten.

Skatten ligger der ennå

I senere tid var det også en som helt alene, uten risikovillig kapital, og uten leid arbeidskraft som tok fatt på å veite ut tjønna. Heller ikke det førte til noe skattefunn. Kobberkjelen ligger fortsatt i Gulltjønna, men husk at hvis noen har lyst til å grave ut tjønna for å finne skatten, så tror vi at i dag må man søke om tillatelse. Det var enklere før i tiden.

En liten fotnote kan være på sin plass. Kartet er feil. Gulltjønna er ikke den som er avmerket på kartet. Kan grunnen være at de som har laget kartet selv vil ha tjønna for seg selv, og har planer om en gang å ta spaden fatt?