- Det var hovedsakelig krigsmariner inn i Åsenfjorden, ubåtbase og Luftwaffes aktiviteter i området med tanke på å forsvare anleggene om i fjorden, sier driveren av museet, Gunnar Bremset.

Han legger til at mesteparten av gjenstandene er fra lokale områder. 49-åringen har samlet på ulike historiske gjenstander siden han var ti år, og alt begynte med en hjelm han fikk tak i på Langstein.

- Man blir historisk interessert og i tillegg interessert i gjenstandene som forteller historien. Gjenstandene knytter seg ofte opp mot historien, sier Bremset.

Torpedo

I midten av bunkeren står det opphengt en stor torpedo som ble funnet i Åsenfjorden i 2018. En kajakkpadler fant den og torpedoen ble dratt inn til land. Stridshodet manglet, og det viste seg å være en torpedo fra 1941 som ble brukt til treningsøvelser i Trondheimsfjorden.

- Det året drev de med å utdanne ubåtkommandører og i hver ubåt var det fem ferske ubåtkommandører som skulle lære seg å skyte med torpedo. De brukte standard torpedoer slik som denne, bare med et treningshode fremfor et stridshode. Torpedoen skulle derfor vært 1,5 meter lengre, sier Bremset.

- Ut ifra detaljene ser man det er en tysk G7AT1-torpedo. Det er en forbrenningsmotor som skal være bak, sier Bremset.

Bremset og venner av han har funnet flere torpedoer i Trondheimsfjorden etter å ha dykket etter dem. Han legger til at de er uskadelige siden sprengstoffet har blitt tatt vekk.

- Ubåtkommandørene skøyt på målskip her og hvis de bommet, eller torpedoen gikk under målskipet for å ikke ødelegge de, kunne det hende den gikk for langt, gikk til bunns eller kjørte seg fast i fjæresteinene, sier han.

Det startet med en hjelm

Han forteller at interessen for krigshistorie og gjenstander alltid har vært der, helt siden han fant den første hjelmen da han var ti.

- Når jeg har funnet noe har jeg tatt vare på det. I ungdomstiden dro jeg rundt og kikket. Jeg kjøpte ting på auksjoner og snakket med eldre personer som har gitt vekk ting. Jeg har fått en del av min bestefar som var med i Gratangen i Narvik i 1940, sier Bremset.

Tanken om å starte opp et museum kom derimot ikke først før flere år senere, etter han hadde begynt å ha en utstilling på låven hjemme på gården.

- Da var det bare slekt og venner som kom, men jeg fikk responsen at folk likte det. Det var ikke bare et merkelig emne jeg hadde, folk syntes det var interessant å se. Så fant jeg ut at det var bare ikke slekten min som var interessert; Etter jeg kom hit i 2013 fant jeg ut at både unge og eldre liker utstillingen, sier han.

Historisk innsikt

For å forstå hvilket år de ulike gjenstandene kommer fra forklarer Bremset at det handler om teknisk historie og innsikt.

- Man må ha litt peiling når man finner ting, om hvilken tidsperiode det er fra og nasjonalitet. Det finns enormt med kunnskap om det, mer enn det jeg har, i visse miljø, sier han.

Med unntak av en assistent som hjelper til, driver han hele museet alene.

- Han hjelper til og åpner når jeg ikke har tiden til å være her, så jeg slipper å være her hele tiden. Utover det driver jeg det alene. Det er et privat museum.

- Jeg spurte Gunnar om han hadde lyst på hjelp og det hadde han, sier Skårdalsmo.

Om sommeren får Bremset med seg hjelp fra Gregers Skårdalsmo. I likhet med Bremset har Skårdalsmo lenge hatt en interesse for temaet og har hjulpet i museet siden i fjor.

- Jeg spurte Gunnar om han hadde lyst på hjelp og det hadde han. Jeg er ikke en spesialist på det, men jeg kan mer om luftfarten under krigen. Går et fag som passer til dette for jeg går flyfag i Bodø, sier 17-åringen.

Historielærer tok turen

Forrige søndag kom det flere historieinteresserte innom museet i åpningstiden. Blant de tok Johannes Mæhre Ytterdahl og hans mor Anne Mæhre turen.

- Jeg hadde hørt det var et museum her, men jeg har ikke hatt tiden til å ta turen før nå. Jeg er historieinteressert og en historielærer, så jeg måtte sjekke ut om det var noe lokalhistorie, sier Mæhre Ytterdahl.

Mæhre er selv fra Skatval og er derfor kjent med mye av historien området har å tilby.

- Det er spennende å se samlingen og hvordan han har klart å få alt sammen. Det er artig å få til noe sånt her, for det er viktig å ta vare på historien, sier hun.

- Det er spennende å se samlingen og hvordan han har klart å få alt sammen, sier mor Anne Mæhre. Hun og sønnen Johannes Mæhre Ytterdahl var innom museet på søndag.

Viser hverdagen under krigen

Historielæreren noterte seg de mange hverdagslige gjenstandene i museet.

- At det er sjøminer her er et blikkfang, men de mer hverdagslige gjenstandene viser hvordan hverdagen for folk flest var dominert av krigen, nazismen ideologi og militæret. I tillegg til uniformene med ørnene og hakekorsene som er på absolutt alt. Det er et godt innblikk i hvordan livet var under krigsårene, sier Mæhre Ytterdahl.

Mære legger til at bunkeren museet ligger i og omgivelsene gir det ett ekstra lag.

- Det blir veldig autentisk. Lokalet er som et museum i seg selv, sier hun.

Potensial

Bremseth forklarer at det var av god grunn at han valgte akkurat dette lokalet.

- De tyske styrkene var her og bygde dette, så gjenstandene og plassen hører sammen. Spesielt sammenlignet med andre museum, hvor man har funnet seg et kommunalt bygg. Dette er ikke bare et museum, men selve anlegget er et museum. Det kan man bygge på, og få til mer her, sier han.

Museet har vært i drift siden åpningen i 2013, og Bremset opplyser det var mer sporadiske åpningstider da enn det er nå. Den gangen ordnet han en avtale med kommunen om å få bruke bunkeren, og har vært her siden. Han planlegger en mulig utvidelse i fremtiden, og liker potensialet til å få til ting ved museet.

- Ikke bare inne, men også anlegget utenfor. Det er planer om å få tak i skinner, og også et lokomotiv som var nedpå her. Det er ikke helt besluttet enda, men vi har så langt fått tak i fire vogner. Får vi tak i lokomotivet, er planen å prøve og restaurere det og sette det i drift, sier Bremset.