Det er flere utgangspunkt for å komme dit. Den tøffeste er å starte fra toppen av Steinsbakken, like ovenfor jernbanestasjonen på Langstein. Parker der og ta til venstre straks etter brua, følg så merket sti til Steinshåmmårn, der er det også god utsikt.
Derfra er det også merket sti forbi den gamle boplassen Tostinsrommet, forbi Løkshåmmårn og videre østover. Det er også en mulighet og parkere ved Drogseth. Da kjører du til parkeringsplassen der også Skordalsvola er utgangspunkt, og følg merket sti til venstre. Går du denne leia er det en flott rundtur fra Tostinsrommet og tilbake etter en traktorvei i nedre kanten av jordet. Følg skogkanten, ikke gå på dyrkamark.
Eit utsyn som ikki mange stader er makjen til
Tar du stien fra parkeringa ved Drogseth oppholder du deg i et område som General Armfeldt kalte: «Alla trasige vegars moder» da han i 1718 ville flytte seg fra Vuddudalen og sørover. Vi skal huske på at da var det bratte svaberget ved fjorden. Armfeldt så ikke skjønnheten i naturen slik andre gjorde.
Da Aasmund Olavsson Vinje tok turen gjennom Trøndelag i 1860, og passerte utsikten utover fjorden, skrev han i Ferdaminne:
«Naar du frå Stjørdalen ferer nordigjennom og kjem på kleivane nord mot Aasenfjorden hever du eit utsyn som ikki mange stader er makjen til, med de du ser vest ned på det rike Frosta, dragende seg fram sudetter mellom Asenfjorden og den vestre Storfjorden. Tutra ligg ytst ut paa odden med eit litit smalt sund full av ædfugl, skilt fraa Frostalandet. Dei gule aakrane på Frosta skein likeins som maanen. Er du frisk og elles ikje vantar maa du kveda som fuglen paa denne vegen naar vedret er godt. Liker du det ville saa kan du sjaa upp i bergi og nedikring deg, og likar du det blide, maa du sjaa vest til Frosta yvir fjorden.»
Me for fiskere på fjorden
Dalen som går opp mot Løkshåmmårn heter Løksdalen, og er godt synbar også fra sjøen.
Torbjørn Drogseth forteller at denne dalen var et me for fiskere på fjorden. Når vi snakker om de gamle me, som fiskerne brukte før ekkolodd og andre duppeditter ble vanlige, så måtte det minst to steder til før man hadde et me.
Når et punkt passet sammen med et annet, ja da var man på rette sted. Navnet Løksdalen og Løkshåmmårn har vi ikke fått noen forklaring på.
Flott utsikt
Da vi tok vår rast på Løkshåmmrårn og skuet utover en fredelig fjord, gikk våre tanker til krigen, og da Tirpitz lå inne i Fættenfjorden.
Da hadde det nok vært heller liten idyll å sitte her når allierte fly kom innover fjorden og slapp sine bomber over slagskipet.
Ikke så langt herfra har vi Bombemyra, der skadede britiske fly slapp sine bomber, i håp om å vinne høyde ved at de ble kvitt den tunge lasten.
Dette håpet brast, og flere havarerte. Nå skal ikke disse dystre minnene ødelegge en flott utsikt og en flott tur.