tommy
Nettredaksjonen
Først ser vi litt på plasseringen av setrene og dagens hytter. Vi som ferdes en del i fjell og utmark, merker oss ofte at de gamle setrene ligger meget vakkert til i landskapet. Vi fristes til å tro at dette neppe kan være tilfeldig. Mange setrer ligger så flott plassert, med utsikt over fjellheimen, eller like ved et vann, at de som bygde her første gang uten tvil må ha sett naturen rundt som et stort aktivum. Et annet moment som nok var viktig for seterfolket var tilgangen på vann. Innsjøer, bekker og kilder ligger alltid i nærheten av setrene. Det samme med god tilgang på brensel, det gikk med store mengder ved under ostekjelen.
Vi ser stadig at det ikke er selve bygget som betyr mest når hytter selges, beliggenheten er det du ofte betaler mest for. Likeså ønsker vi oss lett tilgang på vann, moderne hyttefelt har i dag innlagt vann. Og de som ikke har det ønsker seg en brønn i gangavstand, slik at man får det vannet man ønsker seg, uten for mye slit. Tilgangen til ved er i dag avløst av elektrisk strøm til hyttefeltene. Der man fortsatt fyrer med ved har man gjerne avtale med skogeier, hvor man enten kjøper veden i sekk eller på rot. Likheter og behov er de samme.
Livet på setra og i dagens hytte er også svært likt. Selv om fortidens seterdrift betydde en god del slit og savn, har vi utallige fortellinger fra folk som deltok i eldre tiders seterliv, der det snakkes om forventning og spenning før man kom seg til seters når sommeren kom. Da fortelles det om et friere liv inne på fjellet enn hjemme på gården, og om kvelder der man tross en lang og hard arbeidsdag, fikk stunder der man kunne nyte fjell-livet. Særlig snakker de gamle gjeterguttene om opplevelser ved tjernet med markstanga, da helst i døgnflue-tida, hvor man stolt kom til setertausa med en durabelig fiske-knipe. Ser vi likheten?
Setra betydde også mye utenom sommersesongen og livet med dyr og melkestell. Overalt i våre skoger og fjell ble seterhusa også brukt til annet matauke. I dag snakker vi ikke om matauke verken når vi drar til fjells for å fiske, eller for å jakte. Men likevel bruker vi hyttene som utgangspunkt for denne aktiviteten. Våre forfedre jaktet nok mer for føda enn vi gjør, men det til tross har vi overleveringer fra fjellbygdene der det var flere som verdsatte jakta, fisket og livet i seterbua foran arbeidet på gården.
Gjestfrihet var noe som særpreget norsk seterliv. Vi har utallige skrifter der både norske og utenlandske turister uttrykker stor takk over den måten man ble mottatt på. Ja, noen ble til og med overrasket over mottakelsen. Vi vil referere til hva en ung britisk kvinne opplevde av gjestfrihet på setrene. Attenårige Edith Slingsby, søster til den kjente fjellklatreren William Slingsby skrev etter et norgesbesøk: «Folk på setrene møtte oss med den største vennlighet. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan de maktet det, så lite som de hadde å rutte med, men gjestfriheten overgikk alt hva man kunne forestille seg. Slik har også jeg de skjønneste minner fra gamle Norges fjellverden, og jeg håper inderlig det snart vil by seg en anledning for meg til å besøke disse trakter på nytt.» Gjestfriheten er noe som har preget seterlivet, og noe vi har tatt med oss til dagens hytteliv.
På tross av at livet på setra i første rekke var matauke, ble det også holdt fest der. Over hele landet var det vanlig å holde seterfest rundt midten av sommeroppholdet. Mange steder ble denne koplet sammen med olsokfeiringen i slutten av juli. I tillegg var det vanlig at de som hadde tid og anledning også tok seg en helgatur, ikke minst for å jakte og fiske, i hvert fall var det det de unnskyldte seg med. Mange turer ble nok gjort for å besøke den jenta man hadde et godt øye til. Så helgabesøk var det også på setrene, slik vi i dag trekker til hytta når vi har en fridag. Festligheter kunne det også bli utenom helg. Det fortelles at under markaslått, mosetaking og lauvsanking, arbeid som gikk fore seg i setertrakter, samlet arbeidsfolket seg utpå kvelden og hadde det moro, det var til og med noen som hadde med seg fele eller trekkspill, og det ble danset i seterbua.
Ja, slik kan vi en stille kveld sitte på trappa til den gamle setra som nå har blitt fritidssted, og se linjene bakover. Hvor gammel seterdrifta er, vet vi ikke, men det hevdes fra forskerhold at seterdriften her i landet var godt utbygd i vikingtiden. Vi som bruker fjellet på andre måter i dag, må ta vare på de tradisjoner som har blitt opparbeidet over masser av år.