Nettredaksjonen
Av J.M. Mølnås
Dette raset gikk ovenfor Røsfossen, mellom Stuberg, Dyva og Leira. Rasgropa er flere kilometer lang, så det anslås at dette raset flyttet mange millioner kubikk. Om dette raset har vi veldig detaljerte opplysninger. Peder Estensen skrev om dette «fallet», han ble vekket av raset og deltok også under forsøket på å redde folk og dyr som var tatt av det.
Måtte flykte fra husene
Vi siterer Peder Estensen: «Det kom fra Gaardene Røddes og Stubergs Grændser, gik forbi Gaardene Lillemo over Gederyggen forbi Pladsen Kriken under Reppe og ud i Elven. Jeg blev vækket ved at høre Jammer og Støi. En del Husmænd under Prestegaarden, som bodde ved Elven, maate fly i Nattens Mørke fra sine Hjem og Huse da Elven dæmmedes igjen, saa Vandet gikk ind i Hussene, paa nogle saaedes bare Taget. Prestegaarden lå noget høiere, saa Mænd, Kvinder og Børn flyede dit med Kreaturer og de Eiendele de havde Anleding til at medbringe. Ingen på Norde side af Elven mistede Livet.»
Familie på fire omkom
Videre forteller han at det ble igangsatt forsøk på redning de sto maktesløse på elvebredden: «(…) hvor vi hørte Drønnet og Susen fra Fallet i Elven. Det var saa Mørkt at vi intet kunde se, men vi hørte Klage og Graad fra folk som havde fulgt med, og vi sto der magtesløse og havde ingen Midler til deres Redning. Det var en Husmand under Stuberg, Lars og hans Kone Kari, som omkom med hvert sitt Barn på Armen. Vi hørte manden raabe: E du te enno Kari, og hun svarede ja, med Munden fuld af Leervand.»
Da det ble lyst kom hele katastrofen fram i sin helhet. Elva var stengt og det ble oversvømmelse helt ovenfor Hembre. Med rette fryktet folk at elva ville ta seg nytt løp, men elva rensket seg selv etter relativt kort tid.
Da han så ut av vinduet var låven borte
Nå var det også folk som fulgte med raset, og som berget livet. Estensen forteller også om en annen familie: «Men en af de Husmænd som var med i Raset gik det heldigere forsåvidt som han og hans fik beholde Livet. Det var Halvor Røddesfald. Han vaagnede om Natten ved at høre Drønet og Susen af Faldet, sto op og saa ud af det søndre Vindu og mærkede da at Låven var borte, hvoraf han skjønte at der var Fare på færde. Døren, som på søndre Side, turde han ikke gaa, men stødte da et Vindu paa nordre Side. I det fæle Mørkret kunde han ikke se meget. Hand grep først sin lille Datter og bar henne i en Feld og bragte henne i sikkerhet, hvorpaa han strax sprang tilbake efter sin anden lille Datter. Efter at have også bragt hende i Sikkerhed, ilede han tilbake for at hjælpe sin Kone, men da var stuen borte.»
Men heldigvis overlevde også kona, for da dagslyset kom fant de huset, og berget ut kona. Men, hun var såpass skadet, at hun kun klarte å flytte seg ved å gå på knærne resten av livet.
Presten skrev om raset
Så kan vi se litt på hva sokneprest Heyerdal skrev etter at det først på september i 1823 gikk nye ras i samme området: «Den 8de september i dagningen, den 10de og den 12te om natten kl 1, skeede frygtelige jordfald af en myr, som ligger mellom gaardene Stuberg, Lillemo og Rødde i Lunke sogn – samme myr hvorfra jordfallet kom i 1807.»
Jordfall, som rasene ble kalt, var det flere av i vårt område, og de fleste er godt omtalt i forskjellige historiske skriv. Likevel finnes det et som det finnes veldig få opplysninger om. Til og med Jon Leirfall, som var en mester i å finne fram i gamle skriv og sagn, fatter seg i korthet om to ras som har gått på Røkke i Skatval. Det er snakk om et i Røkkesdalen og et ved Sørtrøa. Når dette skjedde er heller uvisst, men lokalt blir 1700-tallet nevnt. Leirfall skriv at det har blitt beregnet en jordmasse på minst tre millioner kubikkmeter som gikk rett ut i fjorden. Et sagn forteller også at en husmannsplass fulgte med raset ut i sjøen, og at hele husmannsfamilien fulgte med, og omkom.