Nettredaksjonen
Denne artikkelen sto på trykk i Stjørdals-Nytt 10. mars 2021.
Selv om snøen fosset i stor fart nedover Stjørdalselva følte vi, blant mange andre, at dette slett ikke burde være noe hinder for en trimtur. Derfor tok vi denne dagen turen opp til Koksåsen.
Av J.M. Mølnås
Denne gangen tok vi bilveien, som for øvrig er stengt med bom, opp fra Berri. I tillegg til å få god trim, så har denne turen også historisk sus. For her gikk den første hovedveien opp fra Stjørdalshalsen og videre mot Hegra, skal vi tro historikerne. Blant flere har Jon Leirfall skrevet om denne Bjørdalsveien, som han mener er utrolig gammel. Leirfall skriver: «Bjørdalsveien er sikkert utgammel, og Bjørdalen var et viktig knutepunkt i forsvaret av dalføret.» Og han mener også at det har vært en høvdingegård her i svunnen tid.
Leirfall skriver også at denne veien opp mot den øvre delen av dalføret nok var hovedveien helt til midten av 1800-tallet. Han nevner også både retterstedet, som en gang var her oppe, samt helleristningene som er avdekket her som et bevis på gammel bosetning.
Stjørdalingene var slappe krigere
Likeså skal det har vært en skanse her som forsvar av dalføret. Hvor denne skansen lå, eller var planlagt, finnes det, etter Leirfalls mening, ingen sikre beviser på. Men at det var planer om et slikt forsvarsverk finner vi i et skriv fra oktober 1612. Forhistorien til dette skrivet er den forargelsen myndighetene hadde over den dårlige kampånden som ble vist da Mønnikhoven gikk gjennom dalføret.
Mange mener at Stjørdalingene urettmessig kom i kongens unåde, så den saken lar vi ligge, men skanse skulle det bli. Fra skrivet sakser vi. Som et eksempel til plassering av denne skansen nevnes «Størdalen paa en plads som kaldes Burdalen, hvori vi næst Herrens Hjælp forhåpedes at imodstaa voris fiende.» Som vi erfarer som tar turen opp til dette flotte utsiktspunktet, så skal det nok litt til å forsere stedet. Nå er det flere historiske overleveringer langs denne veien enn bare militært forsvar. For like inntil veien ligger også et ganske stort helleristningsfelt. Og like ved der igjen et gammelt rettersted.
Skulle skremme folk til lovlydighet
Det gamle retterstedet skal, etter hva som blir sagt, være bergknausen like ved helleristningsfeltet. Slike steder ble anlagt like ved en mye brukt ferdselsvei. Og over Bjørdalen fartet det mye folk. Grunnen til dette var at så mye folk som mulig skulle se dette hustrige stedet, slik at folk ble skremt til lovlydighet.
Nå var ikke dette kun et sted der folk ble halshugd. Brenning på bål var også en metode for straff. Nå var det en stor fordel å bli halshugd, da var vel smerten relativt kortvarig, mot brenning på bål. Og var en så «heldig» å bli halshugd med sverd, ja, da kunne også kroppen få bli gravlagt på kirkegården. Huff, hustrige saker. En av dem vi vet måtte bøte sitt liv her var Tomis Peersen Velvang. Han ble dømt for kjetteri.
For å forklare hva dette var, så kan det kort sies at det dreide seg ofte om trolldom, der kirken sto både som anmelder, etterforsker, aktor og dommer.
Heksebrenning
Det hevdes at det også ble brent hekser her ved gammelveien over Bjørdalen. I dag er det gleden av å oppholde seg i flott natur, der du har en fantastisk utsikt når du når toppen. Og ikke minst er turen såpass bratt at du får både svette og litt høyere puls, hvis det er ønskelig.
Da vi tok turene her siste gang møtte vi blant andre på en som har vært her utallige ganger. Trond Haug tar turen opp på Koksåsen rundt 350 ganger i løpet av året, og sammen med seg har han 11,5 år gamle Joe. Haug forteller at Joe har vært her oppe minst 4000 ganger. Alle disse turene har igjen ført til at Haug har blitt æresmedlem av Koksåsens venner, og har i den forbindelse fått en plakett som bevis.
Veien dit
Enkleste veien opp er å ta E14 og ta så av til venstre før første gård etter asfaltverket. Parker så bilen for det er bom på veien. Her er det god vei oppover.