Nettredaksjonen

Denne artikkelen sto på trykk i Stjørdals-Nytt 3. mars 2021.

Forbordsvollen på Skatval allmenning har utviklet seg til et meget benyttet turmål. Uansett årstid så er det turgåere med Forbordsvollen som mål.

Av J.M. Mølnås

Rundturen rundt Forbordsfjellet går da også helt inntil hytteveggen, så denne rundturen betyr nok også mye i den forbindelsen. Hytta står åpen slik at alle kan ta seg inn for en liten rast, hvis benken ute ikke frister.

Den enkleste og korteste veien hit er fra Forbordsliene over Struka, og følg traktorveien helt fram. Det er stort sett stigning hele veien oppover, noe som kan få fram litt svette, men så har du en lett vei tilbake. Straks etter at du har passert Struka så får du en flott utsikt mot fjorden, ytterdelen av Åsen og mye av Frosta. En rast på en stubbe i hogstfeltet kan være et tips.

Her kan du møte hjort

I feltet nedover mot veien inn til Hølsetra går det ofte elg, og klarer du å være helt stille, og har en gunstig vindretning, ja da kan også hjorten stikke fram fra storskogen rundt, for å ta seg en matbit. Like etter denne pausen kommer du fram til et åpent bergterreng, der du har Ytre Fordbordsmyra, med Forbordsfellet som bakgrunn. Vill du ta en rundtur, kan du følge østre enden av denne myra vestover til du møter på en liten bekk. Der er det mulig å komme opp på Forbordsfjellet. Hold da østover og ta deg ned i dalen og du møter på stien som går rundt fjellet. Denne passerer som sagt Forbordsvollen. En litt artig variant på turen dit.

Forbordsvollen er et mye brukt turmål.

En gammel seter

Forbordsvollen er som ordet sier en gammel setervoll. Det var Forbordsgårdene som setret her, men det står i gamle skriv at i 1881 var den i bruk «fornemmelig av Forbordsgårdenes husmænd.» Hvor lenge det ble setret her finnes det ingen opplysninger om. Men vi regner med at det var her lik som andre setrer i Skatval, det ble slutt etter hvert som husene forfalt, og da regner vi med at etter 1900 var det slutt også her.

Det huset som i dag står her ble bygget på dugnad og er et meget godt vedlikeholdt bygg. Her er det alltid godt med ved, det er en stor ovn, som blir veldig varm, bare den får tenkt seg litt om. Gass for koking er det også, samt at det er et eget sengekammers med køyesenger.

Hvor mange som kan overnatte beror på om noen vil ligge på briskene på stua, og hvor trangt man ønsker å ha det i sengekammeret. Et ønske er at det kunne vert hogd litt av storskogen rundt vollen, da hadde det vert en flott utsikt vestover, samt at vi kunne ha sett Forbordsfjellet. Slik det er i dag er stedet litt innestengt, for å si det slik.

Fordelen slik det er i dag er at her kan man møte på fugler man ikke ser til daglig. Særlig husker vi et møte med en hel gjeng granskorsnebb som holdt gjestebud i grankonglene på storgranene rundt vollen. Ekornet er også en hyppig gjest her. Og selv om hakkespetten kanskje ikke er den mest velsette gjesten på hytteveggene høres også den her enkelte ganger.

Forbordsvollen er et mye brukt turmål.

Hogde ned skogen på 1800-tallet

Selv om tradisjonell seterdrift var over, var det slett ikke slutt på aktiviteten rundt Forbordsvollen. På slutten av 1800-tallet var skogen nærmest borte på store deler av Skatval allmenning. Det står i protokollene til allmenningen at det var kun anledning til å ta ut virke til seterdriften, og vi vet da at den var så godt som slutt, så var det lite som ble hogd. Mange av de bruksberettigede fikk da en akutt mange på brensel. Da ble Skatval Torvallmenning stiftet. Og der ble Forbordsvollen meget sentral.

Egen torvallmenning var Skatval alene om i hele landet. Jo da, det har blitt tatt ut torv til både strø under husdyra, og likeså som brensel, men ingen hadde en regulert torvdrift på egen allmenning, det var det som sagt kun Skatval som hadde. Restene etter denne driften vises enda godt på myrene rundt Forbordsvollen. For ikke så mange tiår siden sto enda torvhusene, der ferdig tørket torv ble lagret før den ble fraktet ned til bygda. Likeså sto hesjene der torva ble tørket lenge, mens nå er det var selve uttakene som vises. Og disse er det flere av. De vises som «hull» i myra.

Det har til nå blitt fortalt mange muntre historier om vågsomme karer som på skikjelke fraktet torva ned til gårds, alle hadde ikke hest til det bruket. En liten runde på myra nord for vollen anbefales, her vises hva våre forfedre hadde for en hverdag.

Lettgått tur

Forbordsvollen blir nok mest brukt på barmark. Da er dette en lettgått tur. Men stemningen er ikke bedre enn når blåtimen har inntatt skogen, og du med eller uten truger, har tatt deg hit på nysnøen. Ja, ski går naturligvis også godt an. Men vi synes at vi går litt stillere med truger på beina, og da kan du gå deg på litt av hvert her. Det er gamle elgtrakter, og i de senere årene har det blitt en livskraftig hjortestamme her i Steinsberga, noe som også har forplantet seg i nærmiljøet til Forbordsvollen.

Og det hender også at reinen har inntatt område, og da vet vi naturligvis at dette er tamrein. Gaupterreng er det også i dette området, så her kan mye skje. Men først og fremst er nok Forbordsvollen et turmål som alle kan benytte seg av. Og enda har vi ikke nevnt at dette er meget sikre multe-trakter.

Veien dit:

Kjør E6 nordover fra Stjørdal, ta så av første vei til høyre etter Skatval Kirke, Forbordsliveien. Følg så denne til det første krysset, der Forbordsveien svinger skarpt til venstre. Kjør rett fram, etter 50 meter er det en parkeringsplass, stien derfra er godt merket til Forbordsvollen.