Nettredaksjonen

Denne artikkelen sto på trykk i Stjørdals-Nytt 24. november 2021.

Utmarka, og særlig de gamle setervollene er i ferd med å gro igjen. Skogen tar stadig for seg av de åpne vollene, der bufeet hadde sin sommerbolig.

Av J.M. Mølnås

Dette var også tilfelle på Østre Langlivolla i Sondalen. Derfor satte Per Bjerkås i gang med rydding på setervollen. Han brukte mange timer her inne, men for å gjøre ferdig jobben ble det lyst til dugnad, og mange tok med seg øks og motorsag for å tilbringe dagen her inne. Vi ble invitert med for å dekke litt av innsatsen disse driftige karene la for dagen.

Flere av gjengen hadde et forhold til Østre Langlivollen, som også kalles Sonbjørgvollen. For selv om dette var setervoll der driverne var fra Selbu, så ligger den i Stjørdal, nærmere bestemt på Sonen Statsallmenning, så det var flere som hadde vært med blant annet og restaurert bua som i dag står på volla.

Bak bua på Østre Langlivolla er det en bekk, og der hentet Per Bjerkås vann i flere kaffekjeler. Bålkaffe er et must under skogsarbeid.

Skarven kom til syne igjen

Det ble også opplyst at siste gangen det hadde vært markaslått på Sonbjørgvolla var i 1948. Og da var nok vollen ganske mye åpnere enn den blir nå, selv etter dugnadsinnsatsen. Kjentfolk, deriblant Per Bjerkås, sa at før ryddingen som nå har foregått da så man bare rett til himmels. Nå troner Skarven som et signalbygg i horisonten.

Hovedgrunnen til at utmarka og de gamle setervollene gror igjen er naturligvis at seterdriften og markaslåtten er borte. Vi har eksempler på at det foregår utmarksslått for å bevare mangfoldet i myrene. For eksempel er dette tilfelle på Forramyrene i Frol.

Ett moment til er at beitedyrene også er borte. Det er en sjeldenhet å treffe på sau i skogen i dag. Et unntak som gleder er beitende geiter som vi traff på Sillermoen. Geita er kanskje det dyret som hadde gjort mest nytte for å holde kratt og småskogen nede.

Det var Per Bjerkås som hadde ansvaret for å få tent et skikkelig kaffebål.

Koste seg med bålkaffe

Dugnadsgjengen på Østre Langlivollen gjør at vi fortsatt får se Skarven når vi tar niste og en kaffeskvett ved den gamle bua. Ja, bua står også åpen så i ruskevær er det mulig å få tak over hodet.

Denne dagen ble det laget et skikkelig kaffebål, der flere kjeler kaffe ble kokt, og dugnadsgjengen kunne slappe av litt sånn midt på dagen. Vil du koke bålkaffe er det nå flere bålplasser på setervollen som kan benyttes. Men husk, vær forsiktig med bål, ikke ta sjanser som kan føre til skogbrann.

Et skikkelig kaffebål er et sosialt midtpunkt i utmarka.

Og en ting til, like bak bua er det et vannrør, der kjelen kan fylles. Vann var en nødvendighet på setrene, her var det lettvint og kort vannvei.

Virket som er kappet ned, og som denne dagen ble oppkappet og lagt i dunger blir i første rekke fritt tilbudt medlemmene av hytteeireforeningen ved Sonvatna. Så de som ikke har vært her på befaring bør ta seg en tur, her er det ved i massevis, og vinteren ved Sonvatna kan vel også by på perioder da det er behov for litt varme i ovnen.

Slik finner du frem til seteren:

Den som vil besøke Østre Langlivollen, også da kalt Sonbjørgvollen, tar av fra E14 ved skilt Skarvan og Roltdalen til høyre. Følger så denne veien, som etter hvert blir bomvei, til skilt Tverrsona, Kvitfjellhytta og Gråvatna. Parker der og ta veien opp, sånn rundt to kilometer. Da går det en godt synbar sti innover. Stien fram til setervollen er rundt tre kilometer. En helt fantastisk tur.

Etter at den gamle setervollen er ryddet kommer Skarven på nytt fram. Et flott syn.