Nettredaksjonen

Vi ble fraktet med bil til bommen i Hammerhaugen, der veien går innover mot Skihytta, Møssingvatnet og Rotbutjønna. Første kilometrene gikk på god vei. Vi tok av bomveien videre mot Eldstan, og var fortsatt ved svært godt mot. Inne på Eldstan plundret vi litt for å finne den gamle veien som går mellom Eldstan og over Langdalsvollen. Kjentmannen opplyste underveis at det var mange tiår siden han hadde gått den veien, så han ble under tvil tilgitt feilmarginen.

Vi tok vår matrast på Heggesvollen, vi regnet at vi kanskje hadde gjort unna sånn halvveis her. I tidsforbruk viste det seg at vi misregnet oss.

God, gammeldags sti

Nå var vi inne på god gammeldags sti, som førte oss over Svartåsen, etter hvert. Og derfra hadde vi etterlengtede utforkjøringer. Vi fryktet sørpe, for regnet hadde øst ned store mengder vann over terrenget. Men vel nede på Heggesvollen, hvor vi tok vår matrast, mente vi at den frykten var ubegrunnet. Den tanken skulle vi nok ikke hatt, for vi fikk føle søle mer enn nok senere.

Yr av glede krysset vi Struka, og takket vår skaper for at vi var ferdige med hjulsporene til lassbæreren som var full av søle. Nå hadde vi kun en morsom utforkjøring igjen før vi kunne lukte kristenmanns-blod.

Unngikk asfalt

Noen hundre meter etter Heggesvollen går det bilvei (bomvei) fram til Skei på Langstein, og derfra god asfalt ned til Langstein. Nå passer det seg heller dårlig å sykle etter asfalt, i hvert fall over lengre strekninger, for den som skryter av å være «offroader». Derfor tok vi av ved skogkoia, like før Drogsetbrua, og tok veien som går her, forbi Hølsetra og på Skatval. Det var der vi traff på søla. Særlig strekningen mellom Hølsetra og Struka vil vi helst ikke snakke om. Det ødelegger en ellers hyggelig tur.

Vel oppe på Struka fikk vi vasket syklene, og hadde derfra en artig nedfart mot Forbordsliene, og var fremme på Skatval.