Det har vært noen travle måneder for Ann Iren Jamtøy. Siden 2018 har hun jobbet med prosjektet Snillfjordingen, som har resultert både i en bokutgivelse og kunstutstilling ved Orkdal Kunstforening. Som om dette ikke var nok, stiller hun også ut fire bilder på den prestisjetunge Høstutstillingen i Oslo nå i oktober.
Snillfjordingen
«Et sted er det som var, det som er og det som blir. Et sted er knyttet til historier om det som var og spor av et levd liv. Et sted er identitet, hendelser, opplevelser og livskraft.»
Slik introduserer Ann Iren Jamtøy kunstprosjektet i boken «Snillfjordingen». I over tre år har hun reist rundt i kommunen tidligere kalt Snillfjord og fotografert innbyggerne.
- Hva skjer med identiteten til innbyggerne når kommunen du har vokst opp i forsvinner? Jeg ønsket å løfte frem de menneskene som bor der, og som ble berørt av kommunereformen. Jeg ville fortelle deres historie, forteller Jamtøy.
Jamtøy kommer selv fra Snillfjord, men bor i dag i Stjørdal. I starten av boken er Snillfjord kommune illustrert som den en gang var, i slutten som den er nå – opphørt og delt i tre, med tilhørighet til enten Heim, Hitra eller Orkland.
Hverdagsportretter i alle aldre
Jamtøy har en doktorgrad i statsvitenskap, og hennes samfunnsinteresse er et viktig utgangspunkt for hennes kunstprosjekter, spesielt i dette prosjektet som belyser konsekvensene av kommunereformen.
- Portrettene forteller en historie i seg selv, og det er ofte historier som er gjenkjennbare flere steder i Norge, spesielt i distriktene, forteller hun.
Boken består av portretter av tidligere snillfjordinger, hverdagsportrett i alle aldre. Ettersom hun selv bodde sine første 17 år i Snillfjord, har hun sterk tilhørighet til stedet.
- Det opplevde jeg også at snillfjordingene fortsatt har. Spesielt barn og unge, som fortalte at de syntes kommunesammenslåingen var vanskelig. På den andre siden var det noen voksne som ikke tok det så tungt, ettersom de hadde vært igjennom lignende prosesser tidligere, sier hun.
- Fine møter
Fra 25. september og ut oktober har 15 portretter vært utstilt ved Orkdal Kunstforening. Totalt har Jamtøy portrettert rundt 60 innbyggere, 41 av disse er inkludert i boken.
- Det har vært et veldig fint prosjekt å jobbe med, og mange fine møter. Noen er tilfeldige, andre har vært planlagt. Jeg har også med noe familie. Dette prosjektet har vært så spennende å jobbe med at det nesten har vært vanskelig å avslutte, smiler Jamtøy.
Med seg på prosjektet har hun også fått med seg forfatter Johan B. Mjønes. Han har bidratt med en litterær tekst om sin slektshistorie, og den dramatiske hendelsen «Bruraforliset», som fant sted i Snillfjorden.
Antatt til gjev utstilling
I tillegg til separatutstillingen i Orkland, ble også Jamtøy antatt som utstiller på Norges største scene for samtidskunst, nemlig Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen i Oslo.
- Jeg ble svært glad da jeg fikk vite at mine bilder ble valgt ut til Høstutstillingen, det er et trangt nåløye å komme gjennom. Det er mange søkere, og jeg har selv søkt flere ganger tidligere, sier hun.
Jamtøy beskriver Høstutstillingen som en viktig arena for samtidskunst, og verdsetter at utstillingen baserer seg på fri innsending og anonymisert juryering.
- Det er kvaliteten på verket du blir bedømt på, smiler hun.
Personlig og sterkt
De fire bildene som nå henger på Høstutstillingen er en del av en større serie på ni bilder. Jamtøy forteller at serien har fått navnet «Manus», som betyr hånd på latin.
- Det kan være mye livshistorie i hender; bildene viser en gammel hånd som har levd et liv, forteller hun.
Hendene på bildet tilhører hennes bestefar og fikk liv etter at hun begynte å dokumentere under et besøk.
- Jeg skjønte med en gang at det lå noe i det, men det tok tid før jeg var klar til å vise bildene frem til andre, i og med at de er så personlige, forteller hun og fortsetter:
- Mange av tilbakemeldingene går på at bildene er sterke, og jeg opplever at folk blir berørte. De ser noe i det.