Nettredaksjonen
Av J.M. Mølnås
Det er flere alternativer for å ta denne turen. Du kan gå på nordsida av Rauåa, etter en gammel traktorvei, for etter et par kilometer å ta sti over til Rauådamen og så til sydsida av elva tilbake til utgangspunkter. Eller du kan gå motsatt lei. Eller du hopper over rundturen og går samme vei tilbake som du gikk opp. Valget er ditt.
Starten er uansett Gamle Rauåvollen. Her er det nå bygd en gapahuk, samt at det er også en hytte der man kan ta inn hvis været ikke er helt på topp. Uansett. Rydd etter deg og oppfør deg slik det passer seg for turfolk. Husk, du er gjest i naturen, samt at de som har lagt ned arbeid og bygd slike tilbud, fortjener at vi bruker folkeskikk. Basta.
Den røde elva
Tar du på nordsida av Rauåa følger du elva som har fått navnet sitt ut fra jernutvinning i forna dager. Elva kommer fra Rauåtjønna, som ligger i et område der det enda vises at det er jernholdig grunn. «Oljesøl» på myrdammer er et tegn på dette.
Vel framme på Rauådammen er det også bygd en hytte, Damstuggu, som står åpen for fjellfolket. Her er det også bygd opp en demning som er en kopi av den demningen som sto her den tiden det ble fløtet tømmer i Rauåa og Tylla. Ta en kikk på konstruksjonen, imponerende er vel rette ordet.
I 1866 fikk brukseier Jensen lov til å bygge hele «3 dammer i Røaa Alminding», og man må vel ha lov til å tro at en av disse ble bygd her.
Gjetergutten som møtte Max Manus
Så tar vi sydsida av elva nedover, og kommer så ned til Rauåvollen. Her står faktisk den gamle seterbua igjen. Også den er åpen for oss alle. Husk at folkeskikken gjelder fortsatt. En litt spesiell sak er at her var det at den siste norske hæravdelinga la ned sine våpen i 1940.
Johan Beitland var gjetergutt her, og han fortalte at det kom en gruppe norske soldater, som han mente var ledet av Max Manus. Disse visste ikke at Norge hadde kapitulert. Da de fikk høre dette gjemte de våpnene under golvet på Rauåvolla, og forduftet. Våpnene ble etter kort til fraktet over til Markabygda, der de ble oppbevart på loftet i Markabygda kirke til krigen var over.
Ikke for pingler
Som sagt var det nok jernblåster her på Rauåvolla. Det skal finnes slagg i elva Rauåa, sies det. Så tar vi en rast i gapahuken på Gammelvolla. Stopp og ta en stille stund ved minnesmerket over de som satte livet til i Tyllfossen under tømmerfløting, før du kommer ned i bygda igjen. Tømmerfløting var farlige saker, og ikke noe arbeid for pingler. Da har du lagt bak deg en flott tur, og samtidig fått litt historie med på kjøpet.
Slik finner du frem:
For å komme hit tar du E14 opp til Hegra. Tar av til venstre mot Forradalen. Følg denne veien til like før du krysser elva Tylla, ta av til venstre, bratt bakke oppover til bommen. Stopp her og betal før du følger veien til endes, og kommer da til Gamle Rauåvollen.